Vi tør ikke handle på nettet

Nordmenn er redd for å handle på Internett, viser en fersk undersøkelse fra Norsk Gallup. Bare 17 prosent av oss har noen gang kjøpt en vare via nettet. Samtidig har drøye to millioner av oss tilgang til Internett. Frykten for svindel oppgis som viktigste grunn for å la være å shoppe elektronisk.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Alt snakket om smarte hackere som snoker til seg kredittkortnummeret ditt og tømmer kontoen din, har tydeligvis gjort inntrykk på mange av oss. Men i virkeligheten er sjansene for at noe slikt skal skje mindre på Internett enn om du gir kortet til en kelner på en kafé eller kassabetjeningen på Rimi.

Uansett er det banken - og ikke du - som har ansvaret hvis noe går galt.

Bankene har delvis seg selv å takke for at det har blitt slik. De frykter trøbbel og ekstra arbeid. Derfor har de gang på gang gått ut i rene mediekampanjer for å få oss fra å bruke kortene våre på nettet. De vet at de får regningen hver gang noen blir svindlet.

Og snusk forekommer, på nettet som andre steder. På ett år har svindelen med stjålne kortnummer totalt økt med 50 prosent.

Bedre system

Bankene venter på noe de kaller SET (Secure Electronic Transactions), et datasystem som skal gjøre det sikkert å handle på nettet. Dette systemet har ikke vært noen suksess, mest av alt fordi det er så kronglete å bruke at det virker mer avskrekkende enn de mest lurvete pornostedene på nettet.

Bankene jobber nå febrilsk for å få en mer brukervennlig versjon på plass.

I mellomtida bruker langt de fleste som handler på nettet gode, gamle betalingsmåter som faktura, bankgiro og postoppkrav. Det er dyrt og tungvint, men slik vil det trolig være til bankene skrur på det grønne lyset for alvor.

Dyrt fra utlandet

En annen grunn til at folk vegrer seg for å handle på nettet, er problemene du får dersom du handler på utenlandske nettsteder.

For det første gjelder ikke den norske kjøpsloven utenlands. Du kan dermed ikke uten videre sende tilbake en vare og vente å få pengene igjen dersom du ikke er fornøyd, slik du kan dersom du handler i en norsk butikk.

For det andre tar staten både moms og toll for varer du kjøper utenlands. På toppen av det hele beregner Posten 80 kroner pr. forsendelse i administrasjonsgebyr.

For eksempel kan en enkelt CD kjøpt via et utenlandsk nettsted bli over dobbelt så dyr som en CD kjøpt i en norsk butikk.

I mange tilfeller må du også betale moms i det landet du kjøper fra, selv om reglene sier noe annet. For butikkene er det både tungvint og dyrt å trekke fra momsen for utenlandske kunder. De overlater det til deg. Som oftest vil du oppleve at det er billigere å betale enn å bestille skjemaer fra landets tollmyndigheter, fylle dem ut og vente i månedsvis.

Er du heldig, får du pengene - minus et saftig administrasjons- og transaksjonsgebyr...

FRYKTER SVINDEL: Nordmenn er livredde for å handle på nettet. De frykter kredittkortsvindlere, varer de ikke kan få byttet og skyhøye gebyrer for varer kjøpt i utlandet.