Vi treffes i skiløypa

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Idretten må få et idealistisk innhold.

Kraftlyrikeren Hagbart Smergel kommer ramlende inn i lokalene, iført markadress, skyggelue med merke fra Skiforeningen, ski, staver og en Krag Jørgensen-rifle over skulderen.

– Og her må vi forfattere gå foran!

– Hva mener du, Smergel?

– Debatten raser om sport på TV. Og nå ser jeg i Dagbladet at norske intellektuelle skal benytte dagen til å gå Birkebeinerløpet. I Planica arrangeres skiflyging og på Granåsen er våre venner skiskytterne i sving. Men det hele er blottet for mening. Hva om vintersporten tar del i kampen for menneskeheten? Her har Norge virkelig muligheten til å gå foran i sin ubotelige trang til å frelse kloden.

– Jaså?

– Vi snakker jo ofte om at våre forfattere må engasjere seg. De kan gå Birkebeineren i kritthvite drakter med nei til atomvåpenmerke på ryggen og holde appeller på alle matstasjoner. Kort sagt, vi må gi skisporten et innhold! Amatørene må gå foran, så følger stjerneidretten etter. Vi kraftlyrikere har jo gått inn for å få en egen plattform på toppen av den nye Holmenkollbakken der vi kan lese dikt for hvert hopp.

– Symboliserer ikke idrett snarere kamp på kniven?

– Dette kan snus med noen enkle grep. Tenk for eksempel hvilken effekt det ville ha om alle skiflygerne fikk nye drakter, slik at de likner fredsduer, med nebb og vinger. Da ville folk fått noe å tenke på. Slalåmkjørerne kan markere solidaritet på tvers av religionsgrensene ved at alle bruker hijab i stedet for hjelm. Men viktigst er våre venner på Granåsen.

– Hvordan det?

– Spydspissen i hele tiltaket må bli skiskytternes engasjement. «Skiskyttere for fred!» – en bevegelse verden ikke kan si nei til. Med poeng for hver bom i stedet for hvert treff. Et blinkskudd for kampen mot krig, en lettelse for hver eneste deltaker.