Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

«Vi trenger luft. Vann renner inn»

MURMANSK (Dagbladet): Allerede mandag skjønte den russiske redningsledelsen at det bare var timer igjen før alt var slutt for mannskapet om bord på ubåten «Kursk». Da hørte man de siste bankelydene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bankingen ble tolket som: «Vi trenger luft. Vann renner inn.»

I Murmansk føler folk seg sveket og hjelpeløse over at de har blitt holdt for narr helt til i går, med en marineledelse som har sagt at det fortsatt kunne være liv i ubåten.

- Jeg har ikke ord, det eneste må være at vi er sveket, sier Sergej Belikov. Han har en venn om bord på «Kursk», og var selv godt i gang med å utdanne seg til tjeneste på en ubåt av Oskar-2 klassen, samme type som ubåten som ligger på bunnen av Barentshavet. Men han hoppet av i fjor, og valgte heller tjeneste over vannet. Nå er han glad for det.

Spiker i kista

Det var seint i går ettermiddag stabssjef for den russiske nordflåten, Mikhail Motsak, kom med budskapet som man veldig lenge har fryktet.

- Jeg er lei for å si at vi i virkeligheten har passert den grensa der det er sannsynlig at mannskapet kan overleve, sa han. Han beskrev kapteinen om bord, Gennadij Ljatjin som en nær venn. Blek, men fattet fortalte han at det i virkeligheten ikke lenger er noe håp om å finne liv.

Men samtidig avslørte han at man i mange dager allerede må ha visst at det var slik. Russiske myndigheter har valgt en strategi hvor man har holdt tilbake informasjon, og latt vissheten om døden til de 118 komme i små drypp - før Motsak satte den siste spikeren i kista i går. Han sa også at de fleste ble drept med det samme, da «Kursk» traff bunnen med et brak og den sterkeste av eksplosjonene ble utløst, og at de overlevende druknet snart etterpå.

Rasende

Stille sitter Sergej på jernbanestasjonen i Murmansk og venter på kveldstoget til St. Petersburg. Han er rasende for at sannheten har vært skjult.

- Det er stoltheten vår, det er arven fra Sovjet-tida, sier han stille.

- Stoltheten har rammet mennene på «Kursk», jeg tror den også vil ramme Putin, sier Sergej.

Sammen ser vi på nyhetssendingene på TV i ventehallen. Mange klarer ikke å holde tårene tilbake når det legges sørgemusikk på slutten av nyhetssendingene. Sergej er bitter, og er ikke alene.

- Vi er alle bitre for dette. Marinen og myndighetene har løyet for oss, sier han.

Sergej vil ikke snakke om president Vladimir Putin, og vegrer seg med å komme med kritikk av presidenten personlig.

- Regjeringen er helt råtten. Dette er bare fryktelig, sier han.

BITER KAMERAT: - Jeg har ikke ord, det eneste må være at vi er sveket, sier Sergej Belikov. Han har en venn ombord på «Kursk».