Matkø i Oslo:

- Vi trenger mer mat

Fattighuset i Oslo har opplevd stor pågang under hele pandemien. Når organisasjonen deler ut matposer på siste åpningsdag før påsken, er det uten en eneste middag til de aller fleste.

IKKE NOK MAT: Det jobbes knallhardt på Fattighuset i Oslo inn mot den siste åpninsdagen før påsken, onsdag. Over 500 personer er ventet utenfor lokalene deres på Grønland, og mange av de oppmøtte må dra derfra uten middag. Video: Nina Hansen / Edward Stenlund Vis mer
Publisert
Sist oppdatert
Se mer
påvist smittet 119 000 +312
innlagt109 -17
døde 774
påvist smittet 162 000 000+313.8K
døde 3 370 000 +7.5K
Se mer

Matutdelingstilbudet til Fattighuset i Oslo har hatt jevnt stor pågang fra coronapandemien inntok landet. Mange har mistet inntekten sin og havnet i økonomisk ulage. Hovedstaden har vært spesielt hardt rammet.

Onsdag før påskehelga venter organisasjonen stort oppmøte i matkøen, før tilbudet holder stengt gjennom helligdagene.

Dagen før jobber de frivillige med å hente og stable de siste varene som skal deles ut før høytiden. Lageret er ikke så fullt som de skulle ønske.

- Vi har en del brød på lageret. Brød og kaker, men ikke noe middagsmat. Det er tragisk, sier Timmi Moen Guldbrandsen, som har jobbet frivillig alle hverdager gjennom vinteren.

- Varierer veldig hva vi har

Etter at Dagbladet omtalte de lange matkøene utenfor Fattighusets lokaler på Grønland forrige uke, har de fått flere henvendelser fra privatpersoner og organisasjoner som ønsker å hjelpe.

- Telefonen har gått i ett sett i dag. Det er bra. Vi trenger mat nå, sier Guldbransen.

HAR FÅTT MANGE HENVENDELSER: Timmi Moen Guldbrandsen er glad for at mange vil hjelpe, men det er fortsatt mange som må gå hjem uten middag etter siste matutdeling før påske. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
HAR FÅTT MANGE HENVENDELSER: Timmi Moen Guldbrandsen er glad for at mange vil hjelpe, men det er fortsatt mange som må gå hjem uten middag etter siste matutdeling før påske. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Pressekontakt for Fattighuset, Sverre Rusten, forteller at de i hovedsak mottar varer fra lokale butikker, fra Matsentralen og andre ikke-faste givere som tar kontakt. Varene nærmer seg ofte utløpsdato, og gis derfor bort framfor å bli kastet.

De frivillige sorterer så varene: En del kan gis videre, men mye må kastes.

- Det varierer veldig hva og hvor mye vi har. Vi håper alltid å kunne legge ved én eller to middager, men det er ikke alltid vi har det. Vi deler ut det vi får, sier han.

- Middag får de ikke

Når Dagbladet besøker de frivillige på lageret tirsdag ettermiddag, ankommer noen kasser med diverse varer fra lokale butikker. Så en hel pall med proteinbarer. Flere kasser med små juiceflasker. På kjøla står det yoghurt, kulturmelk og ost.

En privatperson har vært innom med 18 kyllinger. Noen få oksesteker og en håndfull Fjordland-middager er fryst ned. Det er på ingen måte nok til en middag hver til alle de rundt 500 personene de venter onsdag formiddag.

- Alle får noe, men middag får de ikke så mye av, sier Guldbrandsen.

- Hvordan avgjør dere hvem som skal få middag?

- Det blir litt tilfeldig. De som står der når posene med middag deles ut, svarer han, halvveis inne på fryserommet for å vise fram beholdningen.

De frivillige forsøker å spre innholdet slik at alle som møter opp, får med seg noe hjem. Har de mindre mat å dele ut, blir innholdet i posene tynnere. Det hender også at noen kommer etter rushet, og må gå hjem uten noe, fordi lageret er tomt.

- Skulle gjerne hatt mer

Ifølge Rusten er det et bredt spekter av «helt alminnelige» personer som har benyttet seg av tilbudet det siste året. De frivillige spør ikke hvorfor man kommer dit.

- Det er mange nye som har kommet de siste åra, som er veldig takknemlige for maten de får. Det blir stadig mer å gjøre, sier Diana Altenborn, som jobber frivillig for Fattighuset fire ganger i uka.

MYE MÅ KASTES: Diana Altenborn og Timmi Moen Guldbrandsen sorterer varer de frivillige har hentet hos en lokal butikk. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET
MYE MÅ KASTES: Diana Altenborn og Timmi Moen Guldbrandsen sorterer varer de frivillige har hentet hos en lokal butikk. Foto: Nina Hansen / DAGBLADET Vis mer

Stor pågang og variabel tilgang på mat gjør det imidlertid vanskelig for organisasjonen å planlegge.

- Varene vi deler ut er bra, men vi skulle gjerne hatt enda mer. Vi trenger mer. Faste leveranser - en slags garanti på at vi til enhver tid fikk en viss mengde av noe - hadde gjort det enklere å planlegge. Da hadde vi ikke risikert at tilfeldigheter avgjør om vi får noe å dele ut eller ikke, sier Rusten.

Guldbrandsen anslår at pågangen har doblet seg siden før pandemien. Samtidig får de inn mindre mat. Han merket spesielt en nedgang etter at dagligvarekjedene begynte å prise ned varer som nærmer seg utløpsdatoen.

- Da ble det lite mat. Vi merker stor forskjell der. Du ser jo all den maten vi fikk inn fra butikken nå - stort sett kast. Dessverre. Men vi må være strenge på å kaste det som er dårlig.

Vi bryr oss om ditt personvern

dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer