LANSERTE BOK:  Jens Stoltenberg møtte i formiddag pressen og fortalte om sin biografi som kom i handelen i går.  Han forteller blant annet om  sin versjon av lederstriden med Thorbjørn Jagland. Foto: Arne V. Hoem / Dagbladet
LANSERTE BOK:  Jens Stoltenberg møtte i formiddag pressen og fortalte om sin biografi som kom i handelen i går.  Han forteller blant annet om  sin versjon av lederstriden med Thorbjørn Jagland. Foto: Arne V. Hoem / DagbladetVis mer

- Vi var i en fortvilt situasjon. Vi så ingen annen utvei    

Derfor fraksjonerte nestleder Jens Stoltenberg mot partileder Thorbjørn Jagland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Ap var i krise etter katastrofevalget i 2001, og forholdet mellom partileder Thorbjørn Jagland og resten av partiledelsen fungerte ikke lenger.

Derfor begynte nestlederne Jens Stoltenberg og Hill-Marta Solberg og partisekretær Solveig Torsvik å holde møter uten partilederen. I boka «Min historie» forteller Stoltenberg at han høsten 2001 også begynte å delta på rene fraksjonsmøter sammen med nære medarbeidere som Jonas Gahr Støre, Bjarne Håkon Hanssen, Jan-Erik Larsen og Marianne Aasen Agdestein.

- Du skriver om at Thorbjørn Jagland så for mange konspirasjoner. Men kan fraksjonsvirksomheten, som han kanskje mistenkte, forklare det? Det kan jo oppfattes som et bakholdsangrep?

- Vi var i en fortvilt situasjon. Vi så ingen annen utvei. Og derfor kom vi dit at tre i partiledelsen møttes for å diskutere uten at partiets leder var til stede. Det er ikke bra, men det var et bilde på hvor vanskelig situasjonen var.

Jeg skriver i boka om alt dette Thorbjørn Jagland og jeg fikk til, om alle årene vi samarbeidet godt, og om alle årene jeg prøvde å få det til å fungere selv om vi også hadde utfordringer, for eksempel etter 36,9 og den type ting, så prøvde jeg å få det til å fungere.

- Var nødvendig

Men etter valgnederlaget i 2001, som jeg hadde hovedansvaret for, så følte jeg at jeg ikke hadde noe valg. Derfor. Dette var vondt for Thorbjørn, det var vondt for meg og Ap, men det var nødvendig.

Artikkelen fortsetter under annonsen

- Kunne dere sagt det rett ut til Jagland at dette går ikke lenger?

- Jeg skriver at jeg hadde også ansvar for at det ikke fungerte. Jeg kunne selvsagt gjort ting annerledes. I ettertid tenkte jeg at jeg kunne gått rett til Thorbjørn og tatt det opp med ham. Jeg gjorde det nok for lite og for sjelden. Så jeg skal ta min del av ansvaret.

Og Thorbjørn har mange gode politiske egenskaper. Og etter denne tiden har vi greid å samarbeide godt, for eksempel da han var stortingspresident og jeg statsminister.

Tolket kompromiss ulikt

- Du beskriver et sentralstyremøte i januar 2002, da dere kom ut med en felles formulering om stille dere til disposisjon for å være i partiets lederskap. Var du helt tydelig på i dette møtet at du ikke ville fortsette det delte lederskapet med Jagland?

- Diskusjonen vinteren 2002 handlet jo om jeg skulle forplikte meg til å fortsette med delt lederskap til 2004. Og det var ikke jeg beredt til. Jeg begynte å se etter valgnederlaget utover høsten 2001 og på nyåret 2002, at enten måtte jeg trekke meg helt ut eller ta helt over. Thorbjørn og jeg fikk ikke vårt forhold til å fungere lenger slik at vi kunne fortsette å lede partiet sammen. Jeg hadde hatt en annen vurdering helt siden 1992. Da var jeg glad for at jeg valgte å bli nestleder med Thorbjørn som leder. Det fungerte veldig bra i flere år, sier Stoltenberg.

- Sa du tydelig fra på dette sentralstyremøtet, slik at det ikke var til å misforstå for Jagland, at du ikke ville fortsette med delt lederskap?

- Vi la fram en erklæring. Og den tolket vi forskjellig. Og det var bare et nytt eksempel på at dette ikke fungerte. Jeg ville ikke forplikte meg på å fortsette å dele lederskapet. Men erklæringen tolket vi forskjellig, og for meg ble det bare et nytt eksempel på at når vi ikke en gang greide å tolke en erklæring vi hadde blitt enige om, likt, så gikk det ikke lenger. Da var valget at jeg enten trakk meg helt ut eller tok over, sier Stoltenberg.

- Du forteller i boka om hvordan daværende partisekretær Solveig Torsvik ble ignorert av Jagland, at han møtte kontorsjefen på partikontoret uten henne. Vil du si at Torsvik ble mobbet?

- Jeg har valgt de ordene jeg ønsker å bruke om det i boka. Men behandlingen av Solveig Torsvik var ett av flere eksempler på at det ikke fungerte i partiledelsen. Hun trakk seg jo.

- Så i sum var fraksjonering mot egen partileder nødvendig for å redde partiet?

- Ja, jeg mener det var nødvendig at vi avsluttet det delte lederskapet. Det har i perioder fungert i Ap, men i denne perioden fungerte det ikke, sier Stoltenberg.

Han forteller i boka at han høsten 2001 hadde rene fraksjonsmøter med de nære medarbeiderne Jonas Gahr Støre, Bjarne Håkon Hanssen, Jan-Erik Larsen og Marianne Aasen Agdestein i en leilighet i Oslo.

Kolberg ble med

- Hvordan fungerte fraksjonsvirksomheten? Ringte folk rundt for å sikre deg støtte?

- Det første var at vi i partiledelsen, Solveig Torsvik og Hill-Marta Solberg og jeg møttes flere ganger. Etter hvert også med Martin Kolberg med. Igjen, vi snakker om en periode hvor partiet har et katastrofalt resultat bak seg, 24, 3 prosent i 2001, og en partiledelse som ikke fungerer godt sammen, og der jeg opplever at vi ikke har noe valg.

Så er det er klart at vi også vurderer stemningen i partiet. Vi får høre hva folk sier om det, og vi hadde jo også dette landsstyremøtet i Sandvika hvor stemningen var dårlig. Vi fikk stemningsrapporter fra partiet. Og flere gikk jo også ut i media og ville ha slutt på delt lederskap, sier Stoltenberg.

I februar 2002 ga Jagland beskjed om at han ville trekke seg som partileder. Da var lederstriden over, selv om personstriden varte helt til landsstyremøtet i august.

Stoltenberg understreket at den intense delen av lederstriden varte en begrenset periode.

- Det er en begrenset tidsperiode som er så ille, høsten 2001 og noen uker i 2002. Før det gjør jeg alt jeg kan for at det skal fungere, selv om vi har våre utfordringer. Men etter valget føler jeg det ikke lenger går.

- Har du og Jagland snakket om denne perioden?

- Det viktigste er at vi har vist at vi kan fungere og hatt et godt samarbeid, da jeg var statsminister og han stortingspresident. Og i den første regjeringen, fra 1996 til 1997, jobbet Thorbjørn og jeg godt sammen. Jeg opplevde det som en stor tillitserklæring at han valgte meg som finansminister. Det satte jeg stor pris på, og jeg trivdes godt med det, sier Stoltenberg.

Han føler han i dag har et godt forhold til Jagland.

- Jeg føler jeg har et godt forhold til Thorbjørn. I omtalen i boka av han og andre er jeg ikke objektiv, men jeg prøver å være nyansert, og få fram situasjonen slik det var, slik jeg opplevde det. Derfor er det viktig å få fram at Thorbjørn og jeg i veldig mange år hadde et godt samarbeid. Vi har fått til mye sammen. Jeg var hans nestleder i 10 år, og jeg ønsket at samarbeidet skulle fungere. Men det siste året gjorde det ikke det. Hvorfor det ikke gikk, er en sammensatt historie. Men det er ikke bare en persons feil. Jeg må ta min del av ansvaret, sa Stoltenberg på pressekonferansen.

I boka forteller han om kvalene han hadde i 1992, da Gro Harlem Brundtland gikk av som partileder, og mange ønsket Jens Stoltenberg som etterfølger. Valgkomiteens leder Yngve Hågensen mente Thorbjørn Jagland var best egnet til å overta. AUF og Trond Giske var blant dem som jobbet for Stoltenbergs kandidatur, og telte opp stemmer i landsmøtet. De mente Stoltenberg hadde gode muligheter til å vinne, men etter mange timers drøfting med kona Ingrid og seg selv ringte han og sa at han ikke var kandidat som leder, men som nestleder.

- Jeg vet ikke om jeg kunne ha vunnet, jeg vet ikke mer enn det som ble fortalt meg. Det avgjørende er at landsmøtet valgte Thorbjørn Jagland, og jeg ble nestleder, sier Stoltenberg.

Aspengren i 1999: - Du må ta over

Det var murring i Ap i flere år etter Thorbjørn Jaglands 36, 9-ultimatum til velgerne i 1997. Da valgresultatet på 35 prosent, gikk Jagland-regjeringen av. Å frivillig gi fra seg regjeringsmakt var for mange i Ap uhørt. Kommunevalget i 1999 gikk ikke bra, resultatet ble under 30 prosent. En av dem som tok affære var tidligere LO-sjef Tor Aspengren, forteller Stoltenberg i boka. Han kalte Stoltenberg ned til sitt kontor.

Rødgrønn krise

En av nyhetene i Stoltenbergs bok er at det våren 2013 utspilte seg et drama i den rødgrønne regjeringen. Stoltenberg sier rett ut at han var rede til å sette regjeringen i spill.

- Det skyldtes at Sp og SV vurderte å gjøre noe med noe som var del av selve grunnlaget for regjeringen, nemlig EØS-avtalen, sier Stoltenberg.

I boka forteller han at Trond Giske var blant dem som mente Ap ville være bedre tjent med å gå til valg alene, mens Jonas Gahr Støre, Helga Pedersen og Martin Kolberg mente Ap måtte holde fast på det rødgrønne samarbeidet.

- Det hadde ikke vært troverdig om vi bare skulle skifte hva vi gikk til valg på. Men vi var også beredt til å ta en krise hvis SV og Sp ikke ville bøye av. Vi skjønte at det å gå til valg alene ikke var så negativt hvis vi hadde havnet der. Men dersom det så ut som om Ap bare kastet det rødgrønne samarbeidet på båten, ville det vært negativt, sier Stoltenberg.

I boka skriver han at de rødgrønne aldri vær nærmere regjeringskrise.

- Det var et drama på bakrommene. Men i ettertid er jeg trygg på at vi gjorde rett, sa Stoltenberg.

Han innrømmet at han ikke var noen pådriver for det rødgrønne prosjektet i starten.

- Jeg strittet veldig mot tanken på å sitte i regjering med SV. Men jeg ble positivt overrasket. Samarbeidet med SV og Sp har beriket Ap, i alle fall meg, sa Stoltenberg.

Kuttet mye

Stoltenberg ble på pressekonferansen spurt om det er mye han har utelatt og hvorfor.

- Det er veldig mye som er utelatt, og det veldig synd. Men du skulle sett pensjonskapittelet! Det smerter meg at jeg ikke skriver meg om det, sa Stoltenberg. Han har han etter påtrykk fra forlaget har kuttet og kuttet, og at det er mange store saker han ikke har fått plass til.

- Jeg har prøvd å ta med et utvalg av saker som representerer bredden, sa Stoltenberg.

LEDERSTRID: Etter stortingsvalget i 2001 og utover vinteren 2002 raste lederstriden i Ap i nærmest full åpenhet. Her forteller Thorbjørn Jagland (t.h.) at både han og Jens Stoltenberg stiller seg til disposisjon for å være med i lederskapet i Arbeiderpartiet. Men de var ikke enige om fortsatt delt lederskap. Foto: Heiko Junge / SCANPIX
LEDERSTRID: Etter stortingsvalget i 2001 og utover vinteren 2002 raste lederstriden i Ap i nærmest full åpenhet. Her forteller Thorbjørn Jagland (t.h.) at både han og Jens Stoltenberg stiller seg til disposisjon for å være med i lederskapet i Arbeiderpartiet. Men de var ikke enige om fortsatt delt lederskap. Foto: Heiko Junge / SCANPIX Vis mer