Vi velger lokalt

Under riksmedienes radardekning lever politikken på grasrota.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Som et norsk lappeteppe

flimret resultatene gjennom valgnatta, påheftet hver sin lokale forklaring og historie. I Oslo skaffet SV en solid framgang for venstresida, mens Fremskrittspartiet sto stille og Høyre gikk tilbake. Her har valgkampen stått mellom to klare alternativer med tydelige saker som riktignok begge var venstresidas. Høyre drev en knallhard, negativ valgkamp mot Arbeiderpartiets og SVs forslag om å innføre eiendomsskatt, mens Rune Gerhardsen og Ellen Horn kjørte trikk med brede glis.

I Bergen sloss den regjerende venstresida mot kaffekongen Herman Friele, som med høflig bergensarroganse sopte inn stemmer for Høyre.

I TV-dekningen og riksavisene har valgkampen sett ut som stortingsvalg med partilederne i skyttel mellom studioer, nyhetsinnslag og folkemøter landet rundt. Ordførere og andre lokalpolitikere har tilsynelatende vært statister. I partilederdebatten i natt brukte Jan Petersen dette som en del av forklaringen på lav valgdeltakelse. Men så viser altså resultatene at velgerne velger lokalt.

Det blåste valgvinder

fra alle kanter i går og bekreftet funnene til valgforsker Tor Bjørklund om at velgerne stemmer etter standpunkt til lokale saker. Særlig gjelder dette i små kommuner. Effekten blir noe mindre i byer og større kommuner, men kommer klart til syne også der.

Under riksmedienes radardekning lever politikken på grasrota til tross for de dystre tonene fra Maktutredningen, som nylig erklærte at folkestyret forvitrer sentralt og lokalt.

I Trondheim ble Frank Jensens drøm om å surfe videre på Marvin-effekten til en tilbakegang på rundt 13 prosent. SVs sterke framgang brakte Arbeiderpartiet tilbake til makta der.

Selv etter

tidenes kanskje råeste valgkamp i Oslo der Høyre kalte sine motstandere røversosialister som var på vei til å plyndre alle kommunens boligeiere, glapp det for Erling Lae og Per «Diffen» Ditlev-Simonsen, og Høyre gikk mest tilbake i hovedstaden. Men fintellingen kom til å avgjøre.

Arbeiderpartiet gikk også tilbake, men i natt var det fortsatt litt liv i Rune Gerhardsens håp om å få tilbake det fine kontoret i Rådhuset som han har savnet siden 1997.

Statsminister Kjell Magne Bondevik trengte lang tid med Kristelig Folkepartis dårlige tall før han dukket opp på KrFs valgvake på Royal Christiania. Med kveldens understatement sa Bondevik at valgkampen ikke hadde gitt partiet det løftet statsministeren hadde håpet på. Det var ingen Bondevik-effekt i dette valget. Statsministeren skyldte på belastningen ved å sitte i regjering, og vurderte altså lokalvalget som et riks- og regjeringsvalg.

Valgkommentator

Stein Ørnhøi kaller dette en trøsteteori for dem som sitter med makta og styrer, men ikke får det til. Kristelig Folkeparti kan ha tapt dette valget lokalt.

Alle andre partier kan finne en positiv side ved sine resultater. Jens Stoltenberg gjorde det bedre enn forrige stortingsvalg, som var en katastrofe. Jan Petersen gleder seg over at Høyre er større enn Fremskrittspartiet. Kristin Halvorsen jubler over den store framgangen fra forrige kommunevalg, og skjuler skuffelsen over at det gikk mye dårligere enn de skyhøye meningsmålingene viste på forhånd. Kristin Halvorsen jublet dagen før valget over svensk nei til euroen, og drømte høylytt om at EU-saken er lagt død mens det opp av asken stiger en venstre-sentrumkoalisjon som kan vinne i 2005 og vare ut hele neste stortingsperiode. Uten behov for en selvmordsklausul i EU-saken.

Dagen etter

er Kristin Halvorsen den ene av lokalvalgets to vinnere sammen med Carl I. Hagen. Åslaug Haga i Senterpartiet konkurrerte hele valgnatta med Kristelig Folkeparti om å være det største partiet i sentrum, mens Lars Sponheim i Venstre kunne glede seg over å ligge på sperregrensa. Carl I. Hagen jublet over å gjøre det beste valget i partiets historie, og skjulte skuffelsen over at det ikke lyktes å passere Høyre.

Men verken partileder Valgerd Svarstad Haugland eller Kjell Magne Bondevik orket å dekke over sitt felles nederlag. - Dette var en nedtur, oppsummerte Bondevik. Temmelig presist.