VIL AT FLERE SKAL MELDE: Leder i avdeling for tilssynsaker i Helsetilsynet Gorm Grammeltvedt. Foto: Espen Røst / Dagbladet
VIL AT FLERE SKAL MELDE: Leder i avdeling for tilssynsaker i Helsetilsynet Gorm Grammeltvedt. Foto: Espen Røst / DagbladetVis mer

- Vi vet at det er flere overgrep enn vi får melding om

Avdelingsdirektør i Helsetilsynet mener systemsvikt i Europa bidrar til at overgrepsleger kan jobbe i Norge.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

OSLO (Dagbladet): Leder for avdeling for tilssynsaker i Helsetilsynet tror det finnes langt flere overgrepssaker der ute, enn det Helsetilsynet har kjennskap til. Iløpet av tre år siden 2008 har tilsynet mottatt klager med tilsammen 39 ofre for legers uønskede oppmerksomhet.

I en serie saker retter Dagbladet søkelyset på overgrep begått av helsepersonell i Norge.
 
- Vi vet at det helt sikkert er flere overgrepstilfeller enn det vi får melding om. Det kan være at pasienter føler skam forbundet med et overgrep og som ikke melder fra til oss. De tror at den beste løsningen er å ikke si noe. Vi håper at flere tar kontakt, sier leder for avdeling for tilsynssaker i Helsetilsynet, Gorm Are Grammeltvedt til Dagbladet.

- Det er trygt å si ifra til Helsetilsynet og vi følger opp saker vi får fra pasienter, sier han.

Har du opplevd overgrep eller seksuelle krenkelser ved legebesøk? Tips oss her.

- Ikke veldig store tall Grammeltvedt kjenner ikke til at det er gjort forskning rundt mørketall om overgrep begått av helsepersonell.

- Men jeg synes ikke dette er veldig store tall. Det er kanskje noen eksempler hvert år på rene overgrep. Oftere ser vi saker der det er etablert en relasjon mellom pasient og behandler. Sammenlignet med hvor mange pasienter som møter leger hvert år er overgrepstallene relativt beskjedne, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Dagbladet har tidligere skrevet om 25 år gamle Helen som anmeldte fastlegen for seksuelt overgrep da hun var sytten år. Hun følte at hun ikke ble tatt på alvor av politiet, og saken ble henlagt. Fem år senere ble legen dømt for tre andre overgrep.

-  Dette er et godt eksempel på hvorfor vi bør varsles så raskt som mulig. Å bidra til pasientsikkerheten er vår hovedoppgave.

- Frykter du dere går glipp av overgrep på grunn av at politiet ikke overholder sin varslingsplikt?

- Etter påtaleinstruksen skal vi varsles når det tas ut en tiltale mot helsepersonell som kan påvirke autorisasjonen deres. Men det er jo ikke noe i veien for at politiet varsler oss når de mottar en anmeldelse. I alvorlige tilfeller skal melding gis allerede når etterforsking iverksettes. Men det er mulig vi går glipp av flere overgrepssaker fordi politiet ikke orienterer oss allerede når etterforskningen starter. I saker som handler om overgrep mot pasienter, så vil vi ofte suspendere legens autorisasjon umiddelbart. Men det forutsetter at vi vet om saken, sier Grammeltvedt.

Kan begå nye overgrep Med lange køer av saker hos politiet og i domstolene, kan det ta flere år fra etterforskningen starter til en dom faller i overgrepssaker.

- I enkelte tilfeller forsømmer politiet seg, og melder ikke fra selv om det tas ut tiltale eller det faller dom i slike overgrepssaker.

- Hvorfor er det et problem?

- Da kan helsepersonell, dersom de har en hang til det, begå nye overgrep i mellomtiden, sier avdelingslederen.

- Kommer du som lege fra en storby i Afrika eller et sted i Østen, til en liten kommune i Norge, så kreves det naturligvis en innføring i det som forventes av helsepersonell på arbeid i Norge. Det er arbeidsgivers ansvar. Gynekologisk undersøkelse er et eksempel på noe som kan være ganske ukjent eller en kulturell utfordring for utenlandske leger, sier Grammeltvedt.

- Det viktig at arbeidsgivere skolerer nye ansatte i den kulturelle konteksten de skal jobbe i.

Andre beviskrav - Helsetilsynet har andre beviskrav enn politiet når de vurderer om pasienters klager på overgrep. Vi har som hovedansvar å ivareta pasientsikkerheten og å verne pasienter mot mulige fremtidige overgrep. Politiet har en strafferettslig innfallsvinkel som handler om å straffe overgriperen. Der skal det bevises utover enhver rimelig tvil at et overgrep har funnet sted.

- Nettopp det at vi arbeider forskjellig med disse sakene betyr at vi må informere hverandre om saker vi får inn, mener avdelingslederen.

- Vi har opplevd at Helsetilsynet, politiet og legesenteret blir varslet av tre ulike pasienter.

Norsk autorisasjon Alle søkere fra andre land enn EØS området som får autorisasjon avlegger en prøve ved et universitetet i forkant. Sammen med en bekreftelse fra hjemlandet på at man er registeret som helsepersonell der, godtgjør det vilkårene for å få norsk autorisasjon.

- EØS-avtalen regulerer hvilke bakgrunnssjekker SAFH kan gjøre. Vi ønsker at dette kan skje online mellom autorisasjonsmyndighetene i de ulike landene, fordi bekreftelsene i dag overleveres gjennom et mellomledd, nemlig helsepersonellet selv.

- Er EØS-systemet godt nok?

- Nei, EØS-systemet med utveksling av informasjon om tilbakekall og begrensninger er ikke godt nok for å sikre at helsepersonell har riktig kompetanse og er skikket. Det er derfor viktig at arbeidsgiver innhenter referanser i forbindelse med ansettelser.

- Det er veldig forskjellig hva som gir reaksjoner i ulike land. Vi har Europas strengeste regime for tilbakekalling av autorisasjoner. Flere steder i Europa er det overlatt til profesjonsorganisasjonene. Det vi ser at landene nedover i Europa har er ikke like godt. I Tyskland for eksempel finnes det ikke noe nasjonalt system, og autorisasjoner følges i mange tilfeller opp av fagorganisasjoner.

Er det bra nok?

- Vi har et bedre system enn flere andre steder. Flere land ser til oss når de skal utforme nye tilsynssystemer.

Men også det norske systemet byr på utfordringer. Grameltvedt forteller at det ofte skjer at arbeidsgivere ikke innhenter referanser på helsepersonell de ansetter.

- Det er jo ikke bra nok. Det bør være et minimum at de henter inn referanser fra de to siste arbeidsgiverne. Det er en fare for pasientsikkerheten at referanser ikke sjekkes før man ansetter helsepersonell, sier han.