Pride-skytingen: Slik jobber PST

«Vi vet at du finnes»

- Når man først har en bekymringssamtale med noen, er det noe som har blitt flagget, sier en av Nordens fremste terrorforskere.

PÅGREPET: Zaniar Matapour (42) er siktet for drap og terror etter Pride-skytingen i Oslo. Her fra pågripelsen natt til lørdag. Foto: Dagblad-tipser
PÅGREPET: Zaniar Matapour (42) er siktet for drap og terror etter Pride-skytingen i Oslo. Her fra pågripelsen natt til lørdag. Foto: Dagblad-tipser Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Draps- og terrorsiktede Zaniar Matapour (42) har siden 2015 vært på radaren til Politiets sikkerhetstjeneste (PST).

Seinest i mai i år gjennomførte PST en bekymringssamtale med Matapour, men vurderte at 42-åringen ikke hadde voldspotensial som tilsa at det var behov for å iverksette ytterligere tiltak. Det var ikke den første bekymringssamtalen PST hadde med 42-åringen.

Nå er Matapour blant annet terrorsiktet for å ha skutt og drept to personer under Pride-skytingen i Oslo. Ytterligere 21 personer er skadd, hvorav 10 er alvorlig, men ikke livstruende skadd.

Ikke uten grunn

Forskningsleder Magnus Ranstorp ved Försvarshögskolan i Sverige er en av Nordens ledende terrorforskere. Han ønsker ikke å kommentere Oslo-skytingen spesifikt, men poengterer at en sikkerhetstjeneste som norske PST og svenske Säpo ikke har bekymringssamtaler med personer uten grunn.

- Når man først har en bekymringssamtale med noen, er det noe som har blitt flagget i systemet. Da har sikkerhetstjenestene avgjort at det er viktig å ha en personlig samtale med vedkommende, sier Ranstorp til Dagbladet.

Det sikkerhetstjenestene da er interessert i å evaluere, er hvorvidt personen har «evne og vilje» til å begå en alvorlig straffbar handling.

SKYTING UTENFOR LONDON PUB: To er drept og flere skadd etter en skyteepisode utenfor et utested i Oslo sentrum natt til lørdag 25. juni. Video: Bjørge Dahle Johansen og Ralf Lofstad / Dagbladet Vis mer

- Mye handler også om å signalisere til personen at «vi vet at du finnes». De to aspektene er viktige, sier terrorforskeren.

Etterforsker for å utelukke

Det er også mange ulike måter en person kan dukke opp på en sikkerhetstjenestes radar på, forteller Ranstorp.

- Har man koblinger til kjente islamistnettverk, kan man dukke opp på deres radar. Informasjon om ens person, for eksempel et telefonnummer, kan også dukke opp i andre etterforskninger. Da må man undersøke nærmere. Disse tjenestene etterforsker for å utelukke, og da igangsetter man mange etterforskninger, sier terrorforskeren.

En persons psykiske helse kan også være avgjørende, understreker den svenske terrorforskeren.

Psykiatri og vold

Siktede Matapour har en lang historikk med ulike psykiske lidelser, med tilhørende medisinering. Han har vært uføretrygdet siden 2013, og er dømt for narkotika- og voldsforbrytelser.

- Det finnes en rekke radikale islamister som tidligere har brukt narkotika og er voldsdømt, som selv har blitt veldig religiøse. Dette kan noen ganger være en motreaksjon til deres tidligere liv. De tar avstand fra sine tidligere handlinger, sier Ranstorp.

PST utarbeidet i 2016 - etter en rekke høyprofilerte saker med norske islamister og Syria-farere i rettssystemet - en rapport om disse personenes bakgrunn før de ble radikalisert.

Hovedfunnene i rapporten er blant annet:

  • De ekstreme islamistene er unge menn med lav utdannelse, kriminelt ruleblad og «løs tilknytning til arbeidslivet». Mye tyder på at de gjennomgående har hatt en vanskelig oppvekst.
  • De kommer fra ulike etnisiteter, men enkelte minoriteter er mer representert enn andre. 61 prosent innvandret til norge som barn eller ungdom.
  • Mange har svekket tilhørighet til Norge og det norske samfunnet, blant annet på grunn av manglende deltakelse i arbeidslivet.

Ikke store miljøer

Ifølge Ranstorp er det ikke store islamistiske miljøer i Norge.

- PST, i likhet med andre sikkerhetstjenester, får også hjelp fra andre land. De følger personer man vet har blitt radikale når de reiser i og utenfor Norge, men PSTs jobb er vanskelig. De må vite hvem og når man skal punktmarkere vedkommende, og det er vanskelig, sier terrorforskeren og fortsetter:

TERRORFORSKER: Magnus Ranstorp er blant Nordens ledende forskere på terror. Foto: Berit Roald / NTB
TERRORFORSKER: Magnus Ranstorp er blant Nordens ledende forskere på terror. Foto: Berit Roald / NTB Vis mer

- PST kjenner nok til alle. Selv om noen har vært inne til bekymringssamtale, kan de handle på impuls, og snu seg på en femøring. Noen kan for eksempel trigges av enkelte hendelser, og det er veldig vanskelig å fange opp.

Det er imidlertid flere steg en person må foreta før et angrep kan finne sted, framholder Ranstorp.

- Først må de planlegge handlingen. Hvis de skal bruke våpen, må de skaffe til veie våpen. De må mentalt stålsette seg for å drepe andre mennesker, og forberede seg på at en panikkartet situasjon kan oppstå. En person kan plutselig bestemme seg for å begå en terrorhandling, men det krever alltid en viss form for planlegging.

Likner høyreekstreme

- Er det noe som fundamentalt skiller hvordan høyreekstreme blir radikalisert, kontra islamister?

- Selve radikaliseringsprosessen kan være ganske lik, og det finnes mange ulike årsaker til at noen kan bli radikalisert: Det kan være et livstraume, utenforskap, personlighet, og så videre. Noen kan føres inn i ekstremismen, andre kan oppsøke den for å finne tilhørighet, sier Ranstorp og fortsetter:

- Det som ofte kjennetegner dem, er at de føler veldig sterkt fiendskap til dem som ikke er en del av grupperingen de selv tilhører. Det er mange bakgrunnsårsaker.

Tidlig terrorstempel

PST gikk lørdag ut og opplyste at de anser skyteepisoden som en terrorhandling.

- Vi vurderer at skytingen i går var en ekstrem islamistisk handling - at personen var ekstremist - og var villig til å begå ideologisk motivert vold for å nå sine mål. Det er bakteppet for vår del, og så etterforsker politiet om det kan være sykdom, helse eller andre forhold som setter saken i et annet lys, sier konstituert PST-sjef Roger Berg til Dagbladet.

- TERROR: PST mener Pride-skytingen var en ekstrem islamistisk terrorhandling. Her konstituert PST-sjef Roger Berg under lørdagens pressekonferanse. Foto: Javad Parsa / NTB
- TERROR: PST mener Pride-skytingen var en ekstrem islamistisk terrorhandling. Her konstituert PST-sjef Roger Berg under lørdagens pressekonferanse. Foto: Javad Parsa / NTB Vis mer

- Hva var det som gjorde at gjerningsmannen dukket opp på deres radar i 2015?

- Vi har grupperinger i Norge som inngår i ekstreme miljøer - ekstreme islamister, høyreekstreme og andre - og det er naturlig at PST undersøker rundt det, sier Berg og fortsetter:

- I 2015 hadde vi fokus på dette. Vi hadde IS, vi hadde en del fremmedkrigere som reiste ut, mange som sympatiserte med IS og sånn sett mente at vold var legitimt for å nå sine mål. Han inngikk i noen av disse miljøene, som vi mente at det var grunn til å følge med på, og da er en bekymringssamtale et vanlig tiltak fra vår side, sier den konstituerte PST-sjefen.

- Vi går inn og snakker med personen, tar kontakt med ham, og undersøker om han er i stand til å gjøre en voldelig handling. Det er krevende å vite hva en person tenker, det er lov å ha sine tanker, og PST skal ikke overvåke alle.

Samtale i mai

PST hadde siste bekymringssamtale med mannen i mai. PST-sjefen opplyser at de har gjennomført bekymringssamtaler med ham også tidligere.

- Han har jo vært på radaren hos oss siden 2015, men jeg har ikke alle detaljene om alle samtaler, hva vi har gjort, og hvordan vi har tilnærmet oss det.

Etter samtalen i mai vurderte sikkerhetstjenesten at han ikke hadde et voldspotensial som tilsa at det var behov for å iverksette ytterligere tiltak.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer