Birgitte Tengs-saken:

- Vi vet ikke

Et mikroskopisk DNA-funn på Birgitte Tengs' strømpebukse kan føre til at Johny Vassbakk blir dømt for drap. Men ingen kan svare på et av de mest sentrale spørsmålene om strømpebuksa.

FUNN: Politiet fikk DNA-treff på Johny Vassbakk på Birgitte Tengs' strømpebukse i den nye etterforskningen. Foto: Kripos
FUNN: Politiet fikk DNA-treff på Johny Vassbakk på Birgitte Tengs' strømpebukse i den nye etterforskningen. Foto: Kripos Vis mer
Publisert

HAUGESUND (Dagbladet): I over tre uker har Johny Vassbakk sittet på tiltalebenken i rettssal 14 i Haugesund. Han nekter for å ha hatt noe som helst å gjøre med det brutale drapet på Birgitte Tengs i 1995.

Han har ikke alibi for natt til 6. mai, da drapet fant sted. I tillegg har den nye etterforskningen av saken funnet hans DNA, et Y-kromosom, avsatt på strømpebuksa til den drepte 17-åringen.

Hvordan Y-kromosomet havnet på strømpebuksa, har vært gjenstand for diskusjon mellom påtalemyndigheten og Vassbakks forsvarere siden 52-åringen ble pågrepet 1. september i fjor.

- Kan holde seg lenge

Politiet og påtalemyndigheten mener at DNA-funnet stammer fra epitel (fra hud, journ.anm.) og er avsatt på strømpebuksa med Vassbakks finger, mens denne hadde Tengs' blod på seg. Forsvarerne holder på sin side fast på at dette er umulig å bevise - og at det er fullt mulig at Y-kromosomet har havnet der på andre måter, blant annet ved oversmitte via personer eller at Tengs og Vassbakk har vært på samme sted.

Begge hypotesene ble sentrale, da sakkyndige innen DNA-feltet inntok vitneboksen onsdag.

- Epitel kan holde seg veldig lenge under optimale forhold og uten ytre påvirkning. Men såpe og vann kan være effektivt til å fjerne det, sa tidligere leder for seksjon for biologiske spor ved Rettsmedisinsk institutt, Bente Mevåg, i vitneboksen.

DRAPSGÅTE: Politiet låste seg raskt til et bevis de mente var avgjørende for å løse drapet på Birgitte Tengs. Det viste seg å være en stor feil. Video: NTB, Dagbladets arkiv, Politiet. Reporter: Håvard T-L Knutsen. Vis mer

En konklusjon som ikke uventet førte til flere spørsmål fra Vassbakks forsvarere, advokatene Stian Kristensen og Stian Bråstein. På spørsmål om hvorvidt man kunne funnet igjen DNA på strømpebuksa, dersom dette var avsatt der to uker tidligere, var svaret fra Mevåg ja.

- Hvis det er avsatt der, så kan man det. Man kan dessverre ikke si noe om hvor lenge det har vært til stede. Vi vet at DNA kan holde seg over tid, men både lagring, hvor mye cellemateriale det er snakk om og hva slags aktivitet det har vært utsatt for, vil påvirke, sa Mevåg.

- Vi vet ikke

Statsadvokat Thale Thomseth sier til Dagbladet at det har vært gjort omfattende kartlegging av mulig oversmitte av Vassbakks DNA til strømpebuksa. Et sentralt spørsmål har imidlertid verken politiet eller forsvarerne klart å finne svar på.

- Vi vet ikke om den var ny eller brukt tidligere, vi vet ikke når den var kjøpt, og vi vet ikke om eller når den eventuelt var blitt vasket. Det har ikke latt seg gjøre å finne ut, sier Thomseth, og legger til:

- Det vi kan konstatere er at vi ikke finner noen direkte link mellom tiltalte og avdøde, som kan gi oss en forklaring på hvordan en oversmitte skal ha skjedd.

MODUSKANDIDAT: Bistandsadvokat til Tengs' familie Erik Lea og statsadvokat Thale Thomseth om den tiltaltes forklaring onsdag 9. november. Reporter: Ralf Lofstad. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

- Ikke enklere

I retten kom det onsdag også fram at DNA-eksperter fra Rettsmedisinsk institutt flere ganger har advart mot å benytte seg av ny analyseteknologi i arbeidet med Tengs-saken. Mevåg er en av dem som har signert de skriftlige svarene til politiet.

Hun var også onsdag tydelig på at selv om DNA-teknologien og analysene i dag er kraftig forbedret og kan finne svært små mengder cellemateriale, så medfører det også utfordringer siden åsteder og beslag tidligere ble håndtert på andre måter enn i dag.

- Verden har ikke blitt enklere med så sensitiv teknikk, sa Mevåg, som på spørsmål fra advokat Kristensen svarte at hun likevel ikke tror man har kommet så langt at det ikke vil bli ytterligere teknologiske framskritt.

- Jeg har selv vært med på stor utvikling, så det er vanskelig å se at man er ved veis ende, sa Mevåg.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer