GRILLES: Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) måtte forklare seg overfor Stortinget om hvorfor han plasserte LO-leder Roar Flåthen i styret til Kongsberg Gruppen. 
Foto: Erlend Aas / Scanpix
GRILLES: Nærings- og handelsminister Trond Giske (Ap) måtte forklare seg overfor Stortinget om hvorfor han plasserte LO-leder Roar Flåthen i styret til Kongsberg Gruppen. Foto: Erlend Aas / ScanpixVis mer

- Vi vet jo at staten er største eier og kan få viljen sin

Leder i valgkomiteen i Kongsberg Gruppen mener Trond Giske ikke har opptrådt «fullstendig ryddig».

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): I dag borrer Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité i Trond Giskes (Ap) utøvelse av statens eierskap. Næringsministeren må svare for en rekke påstander om urent trav overfor hel- og statlige selskaper.

En av sakene handler nemlig om at Giske skal ha utøvd press for å få plassert LO-leder Roar Flåthen i Kongsberg Gruppen - etter at han ble fjernet fra styret av den forrige borgerlige regjeringen.

En helt legitim utøvelse av eiermakt, mener Giske.

- Ikke fullstendig ryddig Opposisjonen ønsket å påvise at næringsministeren la et utidig press på nominasjonskomiteen da han ønsket styreplass til Roar Flåthen, selv om ingen av styreplassene var på valg.

Leder av valgkomiteen i Kongsberg Gruppen, Sverre Valvik, bekrefter at det er uvanlig at en eier setter i gang en slik prosess, men avviser at komiteen ble utsatt for press. Som med Sandvik-innspillet til Telenor, kom Flåthen-innspillet langt ut i prosessen.

- Jeg oppfatter ikke prosessen som fullstendig ryddig når det gjelder tidspunktet innspillet kom på, ellers har jeg ingenting å kritisere, sa han.

Alexandra Morris sitter i samme komite, og slo følge med Valvik. «Ikke press, men et sterkt ønske», var hennes beskrivelse av innspillet fra Nærings- og handelsdepartementet (NHD).

- Hvordan oppfattes et sterkt ønske fra største eier, ville Anders Anundsen (Frp) vite.

- Vi vet jo at staten er største eier og kan få viljen sin på generalforsamlingen, svarte hun.

Høyres Per-Kristian Foss fulgte opp:

- Er det uvanlig at en eier som staten kommer inn med slike ønsker?

- Ikke uvanlig, det er rett og slett vanlig for en stor eier å ytre meninger om dette. Det var tidspunktet som var spesielt, sa Morris.

Imidlertid bekreftet begge at de ikke hadde opplevd lignende tidligere, og Valvik var klar på at valgkomiteen nok ikke ville imøtekommet innspillet dersom det hadde kommet fra andre aksjonærer enn staten, som er største eier med 58 prosent.

Han mente også at saken hadde fått overdrevet fokus i media.

- Ikke utøvd press Martin Kolberg (Ap), som gjentok at regjeringspartiene ser dagens høring som unødvedig, sier til Dagbladet at høringsseansen om Flåthen-saken har dokumenter at det ikke har foregått noe uregelmessig.

- Det har ikke vært utøvd press, det var statens ordinære medlem i valgkomiteen som formidlet statens innspill om ett styremedlem til valgkomiteen, på helt vanlig måte.- At staten, som største eier, ikke skal kunne ha en formening om hvem som sitter i styret, er for meg uforståelig. Dette er helt i tråd med retningslinjene for statens eierskap som Stortinget har vedtatt.

Giske forsvarer Flåthen-valget - Høyre i regjering hadde jo som prinsipiell holdning at LO-folk ikke skulle sitte i styrene for statlige selskap. Det er en realitet at folk med LO-bakgrunn ble plukket ut. Vi, derimot, har ikke noe politisk filter som folk må passere før de kan komme inn i et styre, vi tar gjerne høyrefolk eller folk fra NHO for den del, sa Giske til Dagbladet da saken først ble omtalt i Dagbladet i april.
   
Ifølge valgkomiteens innstilling ønsket Giske LO-lederen inn som nytt styremedlem. Men styret velges for to år av gangen, og ingen av styreplassene skulle velges på nytt dette året. Valgkomiteen understreker i sin innstilling at de ser ingen grunn til å gjøre endringer midt i valgperioden. Vedtektene gir imidlertid adgang til å velge inntil to ekstra varamedlemmer.

Flåthen endte med å få en varaplass, med møte- og talerett. Han får 195 000 i året for varaplassen, mens normalt honorar for varamedlemmene er 9800 kroner per møte.

Med åtte ordinære styremøter i året er da honoraret Flåthen får, langt høyere enn andre varamedlemmer. Hvorfor LO-leder Roar Flåthen, som ekstra varamedlem uten stemmerett, skal lønnes som et ordinært styremedlem, ble ikke begrunnet i innstillingen fra valgkomiteen.

NHD bestemte ikke lønna Valgkomiteen la til grunn at Flåthen skulle møte fast til styrene, forklarte valgkomiteens leder, Sverre Valvik, under dagens høring.

Men LO-lederen har allerede innrømmet at han ikke har gjort dette. 

Valvik gjorde det også klart at Nærings- og handelsdepartementet ikke hadde blandet seg inn i avlønningen av Flåthen - dette var noe valgkomiteen avgjorde på egenhånd.

- Selvsagt var det slik. Han sa dessuten at dette aldri var et tema for dem, og har fått et overdrevet mye oppmerksomhet i ettertid, sier Kolberg til Dagbladet.