Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

USA-drapet på Irans militærsjef

- Vi vil gi USA en lærepenge de aldri vil glemme

Iran har ikke militære muskler nok til full krig mot USA, så en må forvente et overraskende, assymetrisk angrep. Nå diskuterer Irans ledere hvordan hevnen skal bli.

VOKTER AMBASSADEN: En irakisk soldat står vakt utenfor den amerikanske ambassaden i Bagdad, som ble angrepet av medlemmer av iranske militsgrupper på årets første dag. USA drepte den viktige iranske militærlederen Qassem Soleimani som svar. Nå sitter Irans ledere og diskuterer hva de vil gjøre videre. Foto: Nasser Nasser / Ap / NTB Scanpix
VOKTER AMBASSADEN: En irakisk soldat står vakt utenfor den amerikanske ambassaden i Bagdad, som ble angrepet av medlemmer av iranske militsgrupper på årets første dag. USA drepte den viktige iranske militærlederen Qassem Soleimani som svar. Nå sitter Irans ledere og diskuterer hva de vil gjøre videre. Foto: Nasser Nasser / Ap / NTB Scanpix Vis mer

En hel verden sperret øynene opp over nyheten om at USA, etter ordre fra Trump, natt til fredag drepte den mektige iranske militærlederen Qassem Soleimani.

Ali Khmenei, Irans øverste leder, varsler «en alvorlig hevn for de kriminelle bak angrepet», ifølge BBC.

- Å bli kvitt Soleimani er noe man har snakket om i mange år, så av den grunn er jeg ikke så overrasket. Samtidig har det ikke virket som at man har ønsket en direkte militær konfrontasjon med Iran. Med dette angrepet er sjansen stor for at det blir nettopp det, sier Kjetil Selvik, Iran-ekspert og NUPI-ansatt.

HEVNØNSKE: Den iranske generalen Qasem Soleimani ble natt til fredag drept i et amerikansk droneangrep. Dagen ble generalens datter Zeinab Soleimani filmet i samtale med den iranske presidenten Hassan Rouhani. Video: Ap via NTB Scanpix Vis mer

Lærepenge

Soleimani var ingen hvilken som helst militær leder. Han var hjernen bak Irans operasjoner over hele Midtøsten de siste ti årene.

Få timer etter drapet satt Irans åndelige leder, Ali Khamanei, i møte med sitt nasjonale sikkerhetsråd. Her bestemmes veien videre.

«Vi vil gi USA en lærepenge som Donald Trump og alle framtidige presidenter i USA aldri vil glemme, sier en talsperson for Iran», ifølge Abas Aslani, forsker ved Center for Middle East Strategic Studies (CMESS) på Twitter.

Han tvitrer videre at følgende melding kommer fra Irans nasjonale sikkerhetsråd:

«USAs regjering vil måtte ta ansvar for de politiske, rettslige, sikkerhets- og militære konsekvensene av denne forbrytelsen. Washington vil også måtte betale kostnadene som vil bli langt større enn hva de har å vinne på slike blinde handlinger».

- Krigserklæring

Det har vært angrep mellom Iran og USA i Irak i lengre tid. Den iranske gruppa Kataib Hizbollah har sendt raketter mot amerikanske baser i Irak. Drapet på en amerikansk kontraktør i romjula startet den pågående spiralen. Amerikanerne drepte 25 personer knyttet til Iran, før iranske militsgrupper stormet den amerikanske ambassaden på 2020s første dag.

- Drapet på Soleimani er den viktigste og mest dramatiske enkelthandlingen på fryktelig lenge. I praksis blir dette tolket av Iran som en krigserklæring, selv om det ikke betyr at det vil bli fullskala krig, sier Jo Jakobsen, Midtøsten- og USA-ekspert ved NTNU.

- Det som er annerledes nå, er drapet på en iransk, svært høytstående militær leder og høyrehånda til Ali Khamanei. Da går man fra det som har vært en stedfortredende konflikt i Irak over lang tid, til en direkte konflikt. Man går fra en økonomisk krig til direkte militære virkemidler, sier Selvik, og får støtte fra NTNUs Jakobsen:

- Når man henretter én av de viktigste personene i Iran, utløser det et enormt eskaleringspotensiale. Et hevnangrep fra Iran kommer. Vi vet bare ikke når og hvordan.

Vil overraske

Iran har etablert seg som en stormakt i Midtøsten, men er samtidig ikke i nærheten av å ha en militær kapasitet til å gå til en åpen krig mot USA.

- Derfor blir det uansett en form for assymetriks angrep, og dermed per definisjon en form for asymmetrisk angrep. Altså et angrep som har et element av overraskelse i seg, sier Selvik.

Orlogskaptein Thomas Slensvik ved Forsvarets Høgskole mener også det er vanskelig å forutse hvor og hvordan Iran vil slå til.

- Handlingsmønsteret er at de gjør noe uventet, for det er sjelden at de har gjort det samme to ganger, sier Slensvik.

DREPT: Natt til fredag 3. januar kom meldinga om at den mektige iranske militærlederen Qassem Soleimani er drept i et flyangrep. Klipp: Ørjan Ryland / Dagbladet Vis mer

- Israel-angrep

Han tror Iran vil forsøke å komme med en indirekte respons, fordi de ikke egentlig ønsker noen krig med USA, for eksempel gjennom milits i Irak eller Syria, eller med angrep mot Israel.

- Det at ayatollaen for første gang deltar i et møte med det nasjonale sikkerhetsrådet nå, viser hvor alvorlig denne situasjonen er, og betyr nok at de i praksis vurderer alle former gjengjeldelse. Hvis man følger mønsteret fra tidligere, vil det være en større hendelse, sier Slensvik.

Han viser til hendelser som ble tolket som eskalerende fra året som gikk, blant annet angrep mot skip i persiabukta, nedskyting av en amerikansk drone, og angrep på en saudisk oljeinstallasjon.

- Responsen vil komme, og mest sannsynlig vil det skje etter at sørgeperioden på tre døgn er over, så da blir det en gang neste uke at den statlige responsen kommer. Før den tid kan det selvsagt skje lokale hendelser, sier han.

Uvanlig praksis

Mange amerikanske presidenter har nok ønsket å kvitte seg med den innflytelsesrike iranske militære lederen Soleimani.

- Nå har USA satt revolusjonsgarden på en terrorliste. Å drepe terrorister i luftangrep er vanlig praksis i USA, men det er uvanlig praksis når målet samtidig er en leder for en stats militære, sier Selvik.

Bare timer etter drapet på Irans militære sjef er en ny person utnevnt i stillingen: Esmail Qaani vil erstatte Soleimani, skriver Abas Aslani på Twitter.

Irans ledere diskuterer nå hvordan de skal svare. Landet har ikke militære muskler nok til en storskala krig.

- Den kan de ikke vinne. Men USA har gått lengre enn tidligere, og da må svaret være alvorlig nok når det gjelder prestisje og avskrekking. De må vise at dette får store konsekvenser for USA, deres allierte og sannsynligvis dem som har økonomiske interesser i området, mener Jakobsen.

Han tenker at tankskip utenfor kysten til De forente arabiske emiratenes Dubai og Abu Dhabi kan være mulige mål.

- Iran kan ikke ta ut USAs militærsjef, men har mange muligheter til å gjengelde angrepet, sier Jakobsen og ramser opp:

DREPT: Statlig TV i Irak melder at lederen for den iranske revolusjonsgarden, Qasem Soleimani, ble drept i et flyangrep i Bagdad natt til fredag. Bilder fra CNN og AP. Reporter: Marte Nyløkken Helseth / Dagbladet Vis mer
  • Irak kan bli et konfliktområde. Det vil være naturlig for Iran å signalisere at det er risikabelt for amerikanere å være til stede i Irak. De kan gjenta angrep vi har sett tidligere.
  • Angrep på mål: Blant annet har vi sett at de har skutt ned droner, angrepet tankskip i Hormuzstredet og angrepet oljeanlegg.
  • Israel-angrep: Quds-styrken til Qassem Soleimani støttet ulike grupper i Libanon og Syria: - Det kan føre til at Hizbollah kan angripe Israel.

- Terror eller sabotasje

Jakobsen ser altså for seg mange ulike scenario.

- Iran kan ikke møte USA hær mot hær. Men de kan gjennomføre det man til dels kan kalle terroraksjoner eller sabotasjeaksjoner. Det er nok grunn til å tro at USA har undervurdert Iran, sier han og fortsetter:

- Samtidig er det forventet at Iran vil eskalere anrikingen av uran. Dette har de gjort gradvis og forsiktig over de siste månedene, sier han.

Det kan igjen føre til at USA og Israel vil utføre såkalte prevantive angrep mot atomanleggene i Iran, mener Jakobsen.

Kampklar Trump

Den vanligvis så tvitre-glade amerikanske presidenten Donald Trump la ut en melding etter drapet på Soleimani: Ett bilde av et amerikansk flagg. Et par timer seinere kom det en ny melding:

«Iran vant aldri en krig, men tapte aldri en forhandling!», var meldingen fra Trump.

Fredag kveld snakket han på en konferanse i Miami.

- Jeg vil starte med å si takk til de ekstraordinære menneskene i USAs militære, sa Trump før han gikk over på angrepet på den iranske generalen.

- I går kveld, etter min kommando, henrettet de en terroristleder, som er ansvarlig for å såre og drepe tusener på tusener av mennesker. Har blitt drept, og hans blodige skanse er for alltid borte, sa Trump.

- Han planla et angrep mot amerikanere, men nå er de stoppet for godt, fortsatte Trump og utdypet:

- Jeg vet ikke om dere vet hva han planla, men han planla et angrep mot amerikanere, og vi tok ham.