Vladimir Putin:

- Vi vil helt sikkert lykkes

Russlands president Vladimir Putin sammenlikner seg med Peter den store og en redningens mann for Ukraina. Men vil russere i Ukraina reddes?

PUTIN: Å «frigjøre» Donbas har ifølge russiske militære vært et hovedmål med krigen. Foto: Mikhail Klimentjev / AP / NTB

PUTIN: Å «frigjøre» Donbas har ifølge russiske militære vært et hovedmål med krigen. Foto: Mikhail Klimentjev / AP / NTB

Vis mer
Publisert
Sist oppdatert

Russlands president Vladimir Putin later til å se på seg selv som en redningsmann. Seinest torsdag sammenliknet han seg selv med den russiske tsaren Peter den store.

- Det ser ut som om han var i krig med Sverige og tok noe fra dem. Han tok ikke noe fra dem, men tok tilbake det som var Russlands, sa Putin da han besøkte en utstilling om tsaren torsdag.

Peter den store var russisk tsar fra 1682 til 1725.

- Det er også vårt lodd å ta tilbake det som er Russlands. Vi vil helt sikkert lykkes og løse oppgaven vi står overfor, fortsatte han.

Målet om å «avnazifisere» Ukraina har vært mye brukt av Kreml som argument for invasjonen av nabolandet.

Et problem

Arve Hansen, forsker og Ukraina-ekspert i Den norske Helsingforskomité, sier Ukraina har er problem med høyreekstreme krefter, men han mener det er på langt nær like ille som i Polen, eller i Russland.

I FLAMMER: Wagner-gruppen kalles ofte «Putins private hær». Ifølge guvernøren i Luhanskregionen, Serhij Hajdaj, har ukrainerne klart å ødelegge en av Wagner-gruppens baser i byen Kadijivka. Video: Telegram. Vis mer

- Russisk propaganda tar gjerne ett individ, eller én gruppe, og sier at det representerer hele landet. Azov-regimenter, tidligere Azov-bataljonen ble startet av høyreekstreme, men regimentet har siden gått gjennom reformer og er nå en del av den ordinære hæren. Jøder og muslimer er nå med i Azov-regimentet og deres arbeidsspråk er russisk, sier Hansen.

FORDKER: Arve Hansen, Den norske Helsingforskomité. Foto: Den norske Helsingforskomité
FORDKER: Arve Hansen, Den norske Helsingforskomité. Foto: Den norske Helsingforskomité Vis mer

Ukrainas president Volodymyr Zelenskyj uttalte fredag at han frykter en langvarig krig fører til at Vesten mister interessen. Dette skriver AP News.

Fredag holdt ukrainske styrker fast på viktige byer, som Sievjerodonetsk og Lysytsjansk i frontlinjen i Donbas, ifølge den ukrainske presidenten.

De seineste anslagene fra vestlig etterretning, lyder ifølge The Guardian på 20 000 drepte russiske soldater.

KAMPER: Dronevideo viser ukrainsk soldats kamp mot en gruppe russiske soldater i Luhansk-regionen i startfasen av den russiske invasjonen av Ukraina. Video: 4ZLPR / Telegram Vis mer

Russisk kontroll

Etter at Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, kom deler av to områdene Luhansk og Donetsk, i Donbas-regionen øst i Ukraina, under kontroll av russisk-orienterte separatister.

En del av årsaken til dagens krig, kan spores tilbake til konflikten i 2014.

Både Ukraina og Russland brøt våpenhvilen etter 2014, men Arve Hansen i Helsingforskomiteen er klar på at det er Russland som har vært en pådriver til denne krigen.

- Krigen er startet av Russland. Separatistene ble støttet med våpen og etter hvert med soldater av Russland. Regulære russiske styrker ble kjørt inn i Donbas og det ble skutt med russisk artilleri. Det er vist i mange rapporter, sier Hansen.

ØDELAGT: Administrasjonsbygningen i Bakhmut øst i Ukraina er blitt ødelagt. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB
ØDELAGT: Administrasjonsbygningen i Bakhmut øst i Ukraina er blitt ødelagt. Foto: Aris Messinis / AFP / NTB Vis mer

Ville støtte russere

Den russiske «spesialoperasjonen» i Ukraina var nødvendig for å beskytte den russisktalende befolkningen i Donbas, har vært argumentet fra Kreml. Å «frigjøre» Donbas har ifølge russiske militære vært et hovedmål med krigen.

Men det er ikke riktig at innbyggere i regionen ønsket å løsrive seg fra Ukraina, mener forsker Hansen.

- Meningsmålinger fra Donbas fra før 2014, viser ikke noe utbredt ønske om separatisme der, sier han.

Konflikten i 2014 ble avsluttet med to utgaver av den såkalte Minsk-avtalen.

Den første Minsk-avtalen ble inngått mellom Ukraina, Russland og Folkerepublikkene Donetsk og Luhansk i Hviterusslands hovedstad Minsk i 2014.

Begge sider brøt våpenhvilen.

Ny avtale

Minsk II ble inngått 11. februar 2015. Avtalen medførte selvstyre for visse områder i Donetsk og Luhansk. Russland tilbød statsborgerskap til innbyggerne i separatistkontrollerte områder. 770 000 benyttet seg av dette.

Begge sidene av konflikten har beskyldt hverandre for å ikke ha overholdt sine forpliktelser i Minsk II-avtalen, forteller Ukraina-ekspert Arve Hansen.

- Hele grunnlaget for å gjennomføre freden, var at Ukraina skulle få kontroll over området og alle utenlandske soldater skulle ut av konfliktsonen. Det har ikke skjedd. Russland har fortsatt soldater der og de støtter fremdeles separatistene.

- Det er også mange menneskerettsbrudd, vilkårlig fengsling, bortføringer, tortur og drap i de separatistkontrollerte delene av Donbas. Det er en stygg humanitær situasjon, sier Hansen.

KJEMPER: Herer ukrainske soldater nær frontlinjen i Donbas. Bildet er tatt 29. mai. Foto: Serhij Nuzjnenko / Reuters / NTB
KJEMPER: Herer ukrainske soldater nær frontlinjen i Donbas. Bildet er tatt 29. mai. Foto: Serhij Nuzjnenko / Reuters / NTB Vis mer

Trenger handelen

Avtalen var at ukrainere skulle få kontroll over området, og regionen skulle få en spesiell status. Det skulle holdes valg i området. Det er ikke skjedd.

- Hver uke er noen blitt drept i denne konflikten. Ifølge separatistenes egne data, har det ikke vært store sivile tap blant separatistene, så påstanden om et folkemord på etniske russere, er ikke sann, sier Hansen.

Økonomisk sett har mange innbyggere i Donbas ønsket et fortsatt nært samarbeid med Russland. Donbas er en tungindustriregion, som produserer kull og metall, og de selger varene sine til Russland. Etter at Ukraina startet sin EU-flørt i 2013, varslet Russland at de da ville innføre tollbarrierer for ukrainske varer.

- Det er langt fra å ønske fortsatt økonomisk samarbeid med Russland, til separatisme. Det er også mange russiskspråklige i regionen, men dette er først og fremst et urbant fenomen. Utenfor byene snakker folk stort sett ukrainsk, sier Hansen i Helsingforskomiteen.

Han presiserer at det at noen snakker russisk, ikke er det samme som å ønske å løsrive seg fra Ukraina.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer