Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vi vil ikke ha rikspolitisjef

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
  • Nok et utvalg er kommet fram til at politietaten bør ledes av en rikspolitisjef på toppen av et politidirektorat. Fungerende justisminister Dagfinn Høybråten tok imot utvalgets innstilling og sa at tida er overmoden for denne reformen.
  • Det er vi uenige i. Vi synes heller ikke at utvalget påviser svakheter ved den nåværende organiseringen i departementets politiavdeling som ikke like gjerne kan oppstå i et direktorat. Vi mener at Hasle-utvalget, i likhet med Aulie-utvalget i 1970, legger for liten vekt på behovet for direkte politisk styring av politietaten, og for lite vekt på de positive sidene ved en desentralisert etat i nær kontakt med distrikter og miljøer der politiet skal holde orden og bekjempe kriminalitet.
  • Da Aulie-utvalget la fram sin innstilling, var det begeistret for politiorganiseringen i Sverige. Hasle-utvalget er ikke inspirert på samme måte siden de svenske erfaringene er høyst blandet, men gjentar altså forslaget.
  • I en særmerknad skriver et utvalgsmedlem at tida har vært for knapp til en grundig gjennomgang av behovet for politisk kontroll med politiets arbeidsoppgaver som innebærer legal maktutøvelse. Et annet sted skriver utvalget at Aulie-utvalget hovedsakelig fokuserte på politifaglige fordeler ved et direktorat, mens de politisk styringsmessige konsekvenser i liten grad ble drøftet. Aulie-utvalget var heller ikke klare på hvordan departementet skulle ivareta ledelsen av politidirektoratet.
  • Vi kan ikke se at Hasle-utvalget bidrar med avklarende drøfting av dette sentrale punktet. Det drivende motiv synes stadig å være de politifaglige ønsker og behov. Nå som før vil vi legge den største vekten på å sikre at landet har en politietat under politisk, demokratisk styring og kontroll ved at statsråden har det direkte ansvaret for etaten og i forhold til Stortinget.
  • De praktiske, politifaglige problemene som dette overordnete hensyn eventuelt skaper, får finne sin løsning i Justisdepartementets egen organisering av arbeidet og bemanning av stillingene.