BEKYMRET:  Roar Åby (59) er eneforsørger for sin multihandikappede sønn, Jørgen (19). - Det har vært vanskelige stunder. Da er det spesielt vanskelig å være alene og sloss mot systemet. 
Foto: Espen Røst/Dagbladet
BEKYMRET: Roar Åby (59) er eneforsørger for sin multihandikappede sønn, Jørgen (19). - Det har vært vanskelige stunder. Da er det spesielt vanskelig å være alene og sloss mot systemet. Foto: Espen Røst/DagbladetVis mer

- Vi vil ikke klare oss

Roar Åby (59) frykter han vil måtte gi fra seg omsorgen for sin multihandikappede sønn, etter at regjeringen nå har besluttet å kutte i omsorgslønnen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

PRESTFOSS/OSLO (Dagbladet): Regjeringen la i dag fram sin plan for hvordan uførepensjon skal tilpasses pensjonssystemet.  

Selv om begrepet fribeløp fjernes i den nye reformen, vil det i praksis fungere på samme måte, ved at man får en avkorting i uføretrygden når man overstiger beløpsgrensen.  Denne grensen blir redusert fra 75.000 kroner til vel 30.000 kroner.

Les også: - Skal ikke skamme seg for å motta uføretrygd

I dagens papiravis fortalte Dagbladet om uføretrygdede Roar Åby (59). Han frykter han ikke vil klare å ta seg av sin 19 år gamle multihandikappede sønn som følge av regjeringens uføreplan.

- Å sette meg i enda mer gjeld for å støtte opp under stat og kommune, synes jeg er for jævlig. Jeg blir sint, lei og skuffa. Om de tar fra meg over 30 000 i året, vil vi ikke klare oss lenger. Da må jeg overlate omsorgen til det offentlige, sier Åby etter at forslaget har blitt kjent.  

Hjerneskadd Sønnen Jørgen ble født med hypoplastisk venstre hjertesyndrom, som betyr at venstre hjertekammer ikke er utviklet. Norske helsemyndigheter avskrev muligheten for å redde livet hans, men fem dager etter fødselen satt de nybakte foreldrene på et fly til USA.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Ved Childrens Hospital of Pennsylvania skulle Jørgen få behandlingen som reddet livet hans. Men operasjonen i Philadelphia var ikke uproblematisk. I prosessen med å redde guttens liv fikk han en hjerneskade på grunn av surstoffmangel.

Åby ble selv skadd i en motorsykkelulykke i 1994, og har vært uføretrygda siden. Han har vært aleneforsørger for Jørgen i 14 år. Han mottar 227.000 brutto i uføretrygd. I tillegg mottar han 75 000 for å ta seg av Jørgen.  

59-åringen forteller at det har vært en eneste lang kamp å få de tilbudene Jørgen har krav på fra det offentlige.   

- Fram til nå har vi balansert på en knivsegg fra dag til dag. Om de kutter mer enn det lille jeg har nå, går det nedenom og hjem. Da må det offentlige overta fullstendig, sier Åby.  

- Urimelig og urettferdig Den nye uførereformen skal etter planen innføres i 2015. Beløpsgrensen for friinntekt vil i en overgangsperiode være satt til 60.000 kroner fram til 2018. Etter dette, er det 0,4 G som blir den maksimale grensen for friinntekt. Dette tilsvarer i dag 30.256 kroner.

- Uføretrygdede med omsorgslønn idag vil få en gradvis reduksjon i uføretrygden for omsorgslønn utover 60.000 kroner.
For nye uføre etter 2015 foreslås en tilsvarende beløpsgrense på 0,4G, det vil si vel 30000 kroner. Som andre uføre vil også alle med omsorgslønn fra 2015 kunne kombinere uføretrygd og arbeid enklere, og slippe dagens uheldige grense på 1G med risiko for revurdering av uføregraden, sier statsSekretær Jan- Erik Støstad i Arbeidsdepartementet, til Dagbladet.

Reduksjonen betyr at for hver hundrelapp man tjener over beløpsgrensen på 30.000, så vil man avkortes med 66 prosent. Dermed sitter man igjen med 34 av de 100 kronene man har tjent. Forslaget har møtt kritikk fra flere hold. Frp og Krf mener det er et for drastisk kutt av fribeløpet.

- ET PROBLEM:  Assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, sier de er letta over at det ikke ble innstramming i uføretrygda. Samtidig er FFO misfornøyd med at regjeringen kutter i fribeløpet. Foto: Espen Røst / Dagbladet
- ET PROBLEM: Assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, sier de er letta over at det ikke ble innstramming i uføretrygda. Samtidig er FFO misfornøyd med at regjeringen kutter i fribeløpet. Foto: Espen Røst / Dagbladet Vis mer

- Å sette fribeløpet for høyt, vil være urimelig og urettferdig overfor dem som har en gradert uføretrygd, sa Stoltenberg på dagens pressekonferanse.

Han mener fribeløpet i den nye ordningen ikke kan sammenlignes med dagens system. Årsaken er at det ikke blir full avkorting dersom beløpet overstiges, slik det er per i dag. Uføretrygden vil heller ikke bli revurdert dersom man tjener mer enn inntektsgrensen.

Må få arbeid Forslaget om å redusere fribeløpet med til 0,4 G mottas med misnøye og skuffelse i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO).

- Jeg har fått bekreftet at det ikke blir noe unntak for omsorgslønn. Det er et reelt problem, og mottakerne av omsorgslønn vil kunne oppleve et reelt tap. Plasteret på såret er at det ikke trer i kraft før i 2015, og at det blir en overgangsperiode hvor de mottar 60.000, sier assisterende generalsekretær i Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Jarl Ovesen, til Dagbladet.

Om uføretrygdordningen sett under ett er han ikke like misfornøyd:
- Jeg må si vi pusta letta ut i dag. Nå har det vært mange år med debatt, og mange har tatt til orde for å stramme inn uføretrygda. Det blir ingen instramming i retten til uførepensjon. De viderefører barnetilleget, og det er vi glade for. De gjør det også lettere å kombinere arbeid og trygd, sier Ovesen.

- Det negative er at de senker fribeløpet til 30.000, det er det en del som vil tape på. De foreslår også en levealderjustering, som innebærer at også uføres alderspensjon vil bli redusert dersom alderskullene lever lenger. Det synes vi er ulogisk og usolidarisk at folk som er for sjuke for å jobbe må gå tilbake til arbeid for å beholde sin pensjon, sier Ovesen.

Ovesen mener den store utfordringen nå er å få funksjonshemmede ut i arbeid.

- Arbeidslivet har så langt ikke vært villig til å slippe funksjonshemmede inn. Selv om statsministeren brukte mye tid på si at antall sysselsatte går opp, kan man ikke si det samme om funksjonshemmede. De får ikke komme inn døra til arbeidslivet, og de må vi gjøre noe med, sier Ovesen.