«Vi vil ikke slutte å håpe»

Jamie Gordon (30) ringte til vennene og sa han satt på bussen på vei til jobb. Siden har de ikke hørt noe.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

LONDON (Dagbladet): Telefonen hans skal seinere ha blitt funnet ved den utbombede bussen der 13 mennesker ble drept.

Mye tyder på at en selvmordsbomber sto bak eksplosjonen på den klassiske dobbeltdekkeren.  

49 mennesker er bekreftet døde i torsdagens terroraksjoner, men politiet arbeider fortsatt med å bringe ut døde fra eksplosjonen på T-banestasjonen Russell Square. Antallet drepte vil stige.

Dro hjem

Dagbladet møtte i går fortvilte kolleger av den 30 år gamle konsulenten utenfor University College Hospital. De frykter at deres venn er en av dem som ble drept i terrorhandlingene som rystet London i morgentimene torsdag. Med et bilde av Jamie i hånda gikk de fortvilede vennene fra sykehus til sykehus på leting etter svar.

-  Det er helt forferdelig å gå her uten å vite, forteller kollega Ilze Korff (23) til Dagbladet.

Onsdag kveld var de ute sammen etter jobben. Jamie dro hjem til samboeren i Nord-London. Torsdag morgen satte han seg som vanlig på T-banen i retning sentrum der han jobber i et konsulentfirma.

-  Han ringte kontoret rundt klokka 08.45 og fortalte at han var forsinket og at han hadde gått av t-banen for å ta bussen videre til Old Street der vi jobber.

Snart 28 timer har gått siden de hørte fra vennen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Fortvilelse

-  Vi vil ikke slutte å håpe. Det er likevel vanskelig. Han sier alltid fra hvis han blir sein eller borte noen timer.

Pårørende samlet seg i går rundt sykehusene som tar hånd om de skadde. Om lag 30 av de skadde har livstruende skader. Det var sterke scener. Mange gråt av fortvilelse.

-  Jamies kjæreste hadde ikke krefter til å være med. Alt vi håper på er en positiv beskjed som vi kan sende videre til henne, sier Ilze.

Samtidig som hun snakker kommer lege Jim Ryan ut på trappa. -  Vi jobber for fullt. Og har god flyt i arbeidet. Flere av de skadde har splinter fra glass og metall i kroppen. Vi jobber sammen med plasstiske kirurger, sier han.

Leter videre

På sykehustrappa står fire polske jenter. De savner sin venninne og romkamerat, Monika Suchocka (23). Også hun kan ha vært en av passasjerene på buss 30. en polske jenta var på vei til jobb i West Kensington der hun har jobbet i to måneder. Om lag klokka 08.40 ringte hun til jobben for å fortelle at hun ble sein. Siden har venninnene bare fått en telefonsvarer når de har ringt mobilnummeret hennes.

-  Vi vet ikke hva vi skal gjøre. Vi har vært på seks sykehus, snakket med politiet og den polske ambassaden, men ingen finner Monika på sine lister. Vi kan likevel ikke slutte å lete, sier Magdalena Donolewska.

De ble redde da Monika ikke kom hjem fra jobb torsdag ettermiddag. Da de ringte arbeidsplasssein hennes, fikk de vite at hun ikke hadde vært der.

Feiret

På lyktestolper og vegger henger navn og bilde av savnede personer. -  Onsdag kveld hadde vi det så fint. Vi var ute og feiret at London blir OL-by. Vi tok dette bildet av Jamie. Han var som vanlig i godt humør, sier Ilze Korff og peker.

-  Vi har fått opplyst at Jamies telefon ble funnet like ved bussen. Men dette har vi ikke fått bekreftet av politiet. Vi håper selvsagt at det ikke er riktig. Men hvorfor skulle noen dikte opp noe slikt, sier Ilze Korff.

SAVNET: 08.45 torsdag ringte Jamie Gordon (30) jobben og fortalte at han var forsinket. Siden har ikke Ilze Korff og vennene hørt fra ham.