«Vi vil påpeke at hans respekt for lover og regler er skremmende lav»

Det var ikke gitt at Trond Bolle skulle bli nasjonalhelt. I ungdomsårene var han på vei utfor stupet.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Klokka 14.56 rapporteres veibomben: «Fire personer er alvorlig skadd.» 27. juni 2010 drepes orlogskaptein Trond Bolle og tre andre soldater av Taliban-opprørere rundt 30 km fra den norske leiren i Meymaneh i Afghanistan.

Bolle var allerede da innstilt til Krigskorset med sverd for sin innsats som leder for den hemmelige spesialstyrken «Norwegian Special Operations Task Group II» under krigsoperasjoner i Afghanistan midt på 2000-tallet. Han ble tildelt utmerkelsen, som den første etter andre verdenskrig, etter sin død.

Han er Norges høyest dekorerte spesialsoldat i moderne tid.

Bolle var sentral i E14, den hemmelige spiongruppa tilknyttet Forsvarets etterretningstjeneste som i en tiårsperiode opererte under radaren i konfliktsoner på flere kontinenter. Daværende forsvarsminister Grete Faremo hyllet helten da hun bekjentgjorde tildelingen av Norges høyeste militære utmerkelse i januar i fjor.

- Hans personlige mot, vurderingsevne og helhetsforståelse var avgjørende for skvadronens løsning av oppdrag og for at avdelingen kunne returnere med alle i god behold, sa Faremo.

Men det var ikke gitt at Trond Bolle skulle bli nasjonalhelt. I ungdomsårene var han på vei utfor stupet.

Stadig verre I en ny bok skrevet av Trond Bolles enke, Bjørg Gjestvang, og John Gangdal, fortelles historien om den norske krigsheltens liv - av ei enke som ble sittende igjen aleine med to sønner.

DREPT: Bildet viser fra venstre Andreas Eldjarn, Trond Andre Bolle, Simen Tokle og Christian Lian foran kjøretøyet de fire satt i da de ble rammet av en veibombe. Bildet er tidligere på dagen av en av de sivile bistandsarbeiderne som soldatene hadde i oppdrag å beskytte. Foto: PRT Meymaneh / Scanpix Vis mer

Historien om Trond Bolles barne- og ungdomsår viser en gutt som det er i ferd med å gå galt med.

Som yngst i en utagerende brødreflokk på fire, sto han ikke tilbake for storebrødrene sine. Uskyldige rampestreker utviklet seg til ruteknusing, slåsskamper, og etter hvert aktiviteter som politiet måtte håndtere, som da han kjørte av veien med en stjålet moped.

Samtidig gikk det stadig dårligere på skolen. Karakterene falt, og jevnlig kom han hjem med bekymringsfulle meldinger som ble stadig krassere i tonen.

Kræsjet i stjålet bil Mot slutten av åttende klasse melder skolen fra om stadige ugyldige fravær og at han sjelden kommer tidsnok på skolen. Dette fortsetter også i niende klasse. Til jul meldte skolen fra om at han kom for sent nesten hver eneste dag.

Tre måneder før han forlot skolebenken for godt, fikk han følgende melding med hjem:

«Han viser i det hele tatt liten vilje til å innrette seg etter de lover og reglementer vi har (..). Og vi vil påpeke at hans respekt for lover og regler er skremmende lav.»

Videre heter det i boka: «Bedre ble det ikke da han fikk en stjålet bil i bursdagsgave av kameratgjengen, og kjørte den til vrak. Det eneste lyspunktet var at han ikke ble hardere skadet enn at han greide å stikke fra åstedet. Men heller ikke det talte særlig til hans fordel da politiet fant fram til sjåføren.»

- Mor forandret meg Etter endt skolegang satt han igjen uten valgmuligheter. Videre skolegang var uaktuelt, og han fikk heller ingen lærlingplass, med ett unntak: Som snekker sammen med faren sin.

TRØBLETE: Hundene Mickey og Sting var trofaste venner for Trond Bolle i en ungdomstid som var preget av skoleproblemer, grenseløshet og tidvis også trøbbel med politiet. Foto: Privat Vis mer

Mora var full av omsorg, og forsøkte å følge opp guttene sine så godt hun kunne. Samtidig var hun rammet av revmatisme, som i perioder var så ille at hun måtte behandles på sykehus. Det var uansett ikke lett å holde styr på den viltre guttegjengen.

I moras begravelse mange år senere tok Trond Bolle et varmt farvel.

«Jeg kan ikke nekte for at jeg i min ungdomsperiode ikke bidro til å gjøre mammarollen enklere for deg, men det løste du ved å vise enda mer omsorg og alltid være tilstede, og på den måten tror jeg du forandret meg, selv om jeg aldri ble like flink til  å vise det samme tilbake.»

I boka heter det: «Når Trond senere ble minnet om ungdomsårene, sa han ofte at han like gjerne kunne ha lagt ut på en kriminell løpebane».

Men etter at han i 1988 leste en reportasje om Forsvarets marinejegere, snudde det.

Endret livet I mars 1989 møtte han til marinejegerkurs i Bergen. Der havnet han på en løpebane som skulle bringe ham statusen som nasjonalhelt, men som også krevde livet hans.

Hullene etter den korte skolegangen gjorde seg aldri gjeldende i soldatkarrieren, snarere tvert om. Hans intellektuelle og analytiske evner ble hyllet av de rundt ham, men den korte skolegangen hemmet karrieremulighetene hans i Forsvaret.

FAMILIEN: Trond Bolle og Bjørg Gjestvang med sønnene Odin og Håkon i hytteveggen på Hersjøen i Østre Toten. Det var Håkon som på frigjøringsdagen 8. mai 2011, mottok Krigskorset på vegne av sin far. Foto: Privat Vis mer

Flere ganger ble han spurt om han ikke ville sette seg på skolebenken for en periode, for å skaffe seg den formelle kompetansen som var nødvendig for å stige i gradene, og han ble tilbud gode permisjonsordninger.

Til Dagbladet forteller enka etter Bolle, Bjørg Gjestvang, hvorfor han takket nei til tilbudene.

- Trond var en problemløser, han var alltid løsningsorientert. I Forsvaret ville han være operativ, han ville være ute i felt, og ikke sitte på et kontor, sier hun.

Likevel ble han en kunnskapsrik etterretningsoffsier.

- Han leste utrolig mye, ofte flere bøker samtidig. Han leste mye krigslitteratur, om andre verdenskrig, og alt fra al-Qaida til Gunnar Sønsteby. Når han var interessert i noe, holdt det for ham å lese ting én gang, så satt det, forteller Gjestvang.

- Tror Trond ville vært glad Når ektemannen døde, var det for kona en veldig privat mann som gikk bort.

- Ikke en gang alle naboene visste hva han jobbet med. Men da han døde, ble han også veldig offentlig.

FØRSTE OPPDRAG: I Afghanistan var Trond Bolles første oppdrag å undersøke fluktveiene over til Pakistan. Her er han i Khyberpasset sammen med lokale tolker og agenter. Foto: Privat Vis mer

Det er del av bakgrunnen for at hun ville fortelle historien om sin mann. Og på sett og vis, ba han henne om å gjøre det.

- Jeg tror han ville vært glad for at jeg har gjort det. Trond gikk med to bøker i hodet selv, som han aldri fikk skrevet. Og jeg husker han sa til meg en gang: Bjørg, det er jo konene som skriver bøker når mennene dør.   

NORSKE AGENTER: Etter at Bolle sluttet i E14, bygget han opp den nye etterretningsskvadronen i Marinejegerkommandoen. Der kombinerte de etterretningsarbeid med egne spesialoperasjoner. Her er nordmennene i Kabul i 2008. Foto: Privat Vis mer