- Vi vil være snøhvite

Sosialantropolog Thomas Hylland Eriksen framholder at det er et paradoks: Den utadvendte nordmannen - og nordmannen som frykter de fremmede. Professoren mener det har med dyrkingen av det rene og hvite; melken og snøen å gjøre.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Det er et paradoks at Norge i historien og i vår tid har vært så utadrettet og samtidig seg selv nok, sier professoren.

- Når det kommer til reell dialog, vil vi nordmenn helst ha ting på våre premisser, konstaterer han nøkternt. Slik også når det gjelder noe så typisk norsk som nisser: De må være norske og hvite.

Årsaker

Her er noen hovedtrekk om hva fremmedfrykten trolig skyldes, Hylland Eriksen peker på noen sannsynlige årsaker:

  • Den norske identiteten er nært knyttet til bygda.
  • Vi føler oss sårbare fordi vi er et lite land.
  • Vi dyrker natur og renhet. Melk som nasjonaldrikk kan ses som et symbol på en søking etter renhet. Snøen gir noen av de samme assosiasjonene.
  • Med ordet flerkulturell mener man ofte ikke kulturell variasjon, men mennesker med avvikende utseende, altså mørk hudfarge.
  • Vi har bare ett ord - likhet - for de to engelske begrepene «equality» og «similarity». Det første betyr like rettigheter. Det andre handler om å likne på. Vårt ord likhet skiller ikke godt nok mellom begrepene.
  • På spørsmålet om innvandrere kan bli norske, er svaret ofte: Ja, de kan få statsborgerskap, men de blir ikke oppfattet som norske.

Hylland Eriksen forteller at Norge ikke er alene om å ha et samfunn som er rasistisk og diskriminerende overfor minoriteter.

- Også i Danmark føler innvandrerne seg ofte like isolert som i Norge. De er ekskludert fra det uformelle samfunnet - den danske hygge. I Sverige risikerer de eksklusjon fra staten. Der krever man lydige statsborgere, sier professoren.

Hylland Eriksens spørsmål er hvor mye likhet man må ha for å skape et samfunn.

- Det viser seg at fattige folk ofte er mer generøse enn rike. I Norge er vi i ferd med å bli rentenister. Den norske staten prøver å gjøre oss til en seilerklubb, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Adoptivbarn

Et eksempel professoren trekker fram er Politihøgskolens rekruttering av fjernkulturelle studenter. Den kvoten ble fylt opp med adoptivbarn.

- Adoptivbarna ser bare annerledes ut. Hvis man tror de er fjernkulturelle, er man rasist. Ofte møter adoptivbarna spørsmålet om hvor de egentlig kommer fra. Det kan nok føles ekskluderende å alltid måtte legitimere at man har noe å gjøre her i Norge, sier Hylland Eriksen.

Et annet sentralt trekk ved det norske samfunnets totale behandling av innvandrere er, ifølge professoren, at de ikke får likhet der de ønsker det (utdanning og arbeid). Og at de ikke får være forskjellige der de vil (tro og språk).

Ser mulighetene

Hylland Eriksen ser mulighetene for fornyelse av vår norske kultur i et fargeblindt og antirasistisk Norge.

- Impulsene fra de fremmede kulturene virker vitaliserende på vår egen kultur. I dette bildet hører også Bunads-Norge med, men representantene for Bunads-Norge må akseptere at noen har andre verdier, sier professoren.

Han sier at det for generasjonen som vokser opp i Oslo er helt udramatisk å vokse opp med mørke innvandrere som snakker gebrokkent norsk.

- Mitt håp for det 21. århundre er at man skal se på forskjeller som en bra ting, sier professor Thomas Hylland Eriksen.