-  Vi ville gjort det samme

Lovløsheten råder i New Orleans. I en liknende situasjon ville nordmenn oppført seg på samme måte, mener krisepsykolog Rune Stuvland.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Befolkningen i New Orleans lever under sterkt press. Mange har mistet hus og hjem, kommet bort fra sine kjære og er på desperat jakt etter mat, drikke og husly. Fortvilelsen har gitt seg utslag i skyting mot redningshelikoptere, bilkapring og butikkplyndring.

-  Send alle politimenn ut fra Oslo og skru av strømmen. Etter et par dager ville du sett at kriminelle utnyttet situasjonen hos oss også. Og nordmenn på jakt etter mat, ville også ha plyndret butikker. Mennesker som føler seg truet, går langt for å redde livet, sier Rune Stuvland, psykolog ved Senter for Traumepsykologi.

Han presiserer imidlertid at den norske hovedstaden ikke kan sammenliknes direkte med New Orleans.

- De sosiale forskjellene er større i New Orleans enn her, og det hjelper ikke akkurat på situasjonen. I tillegg er kriminaliten høyere, noe som gjør potensialet for lovløshet større enn i Norge.

Skapt for plyndring

Orkanen Katrina har blitt de fattiges katastrofe. De uten bil, rakk ikke å komme seg ut i tide. New Orleans topper den amerikanske kriminalitetsstatistikken og jazzbyen ligger i en av USAs fattigste stater. Forskjellene mellom den rike og fattige befolkningen er stor, mange har rusproblemer.

-  I samfunn med store klasseforskjeller er det større sjanse for plyndring i en katastrofesituasjon. Dermed lå forholdene til rette for dette i New Orleans, sier Lars Weisæth, professor i katastrofepsykiatri ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

-  Og det er bestandig de som er ute etter å utnytte situasjonen, som er raskest til å organisere seg når samfunnet bryter sammen, sier Stuvland.

 PLYNDRING:  Fortvilelsen hos den fattige befolkningen i New Orleans har gitt seg utslag i skyting mot redningshelikoptere, kapring av biler og plyndring av butikker.
PLYNDRING: Fortvilelsen hos den fattige befolkningen i New Orleans har gitt seg utslag i skyting mot redningshelikoptere, kapring av biler og plyndring av butikker. Vis mer

-  Dårlig planlegging

Lars Weisæth har forsket på hvordan folk takler katastrofer. For de aller fleste av oss går det bra.

-  Som regel får naturkatastrofer fram det beste i folk. Rundt 30 prosent tenker klart og klarer å fatte beslutninger selv om de er i livsfare. Personer som tidligere har øvd på evakuering og krisesituasjoner, takler det best, sier Weisæth. Dette taler ikke til fordel for Katrinas ofre.

-  I forhold til Florida har New Orleans sluppet unna flere orkaner tidligere, så det har nok utviklet seg en følelse av at «dette gjelder ikke oss». Planleggingen og treningen på evakuering har vært for dårlig, mener Weisæth.

Er i sjokk

Stuvland mener befolkningen i New Orleans nå preges av sjokk og overlevelsesinstinkt.

-  Med et så høyt stressnivå har nok folk vanskelig for å roe seg ned. Noen reagerer med å bli sinte, andre redde. Etter hvert kommer også sorgen og fortvilelsen, forklarer psykologen som har erfaring fra krisehåndtering i Midtøsten og Tyrkia.

-  Hvor lang tid vil det ta for befolkningen i New Orleans å lege sine sår?

-  Slike hendelser kommer etter hvert på avstand. Men folk vil aldri glemme Katrina, sier han.