- Vi visste om deres farlige muligheter, og kanskje hensikter

Willoch om KGB-trusselen under den kalde krigen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

ARENDAL (Dagbladet): Kåre Willoch hadde hele sin politiske karriere under den kalde krigen. Dagbladet har de siste ukene avslørt innholdet i den norske delen av det såkalte Mitrokhin-arkivene. Der går det klart fram hvor aktive de sovjetiske KGB-agentene var i sine forsøk på å verve norske agenter.

Statsråder og diplomater er blant de som navngis som sovjetiske agenter på 50-, 60-, 70-tallet. Samtidig gikk Willoch fra å være ungdomspolitiker og varamedlem til Stortinget, til å bli statsråd og Høyre-leder. I 1981 ble han statsminister.
 
- Vi visste at vi ikke visste. Men vi visste at det var risiko. Og risikoen for slik KGB-aktivitet tilsa at vi måtte ha tilfredsstillende sikkerhetsarbeid, sikkerhetspoliti og antispionasjepoliti. Så må jeg legge til: Man kan ikke her skjelne mellom sivil spionasje og militært forsvar, for risikoen var der også for at sabotasje kunne brukes som en del av et militært angrep. Så det militære og det sivile hang veldig nøye sammen.
 
- Hvilke forholdsregler tok du i forhold til kontakt med østblokkdiplomater?
 
- Jeg var handelsminister i Borten-regjeringen, og var for så vidt midt oppe i det. Vi kunne ikke drevet med ualminnelige tiltak mot sovjetiske diplomater, det skulle bare mangle. Det var helt naturlig å ha best mulige diplomatiske forbindelser med naboen, på tross av det vi visste om deres farlige muligheter, og kanskje hensikter.
 
I arbeidet som topp-politiker forutsatte han alltid at KGB kunne ha godt plasserte agenter, noe Treholt-saken senere ville vise at de hadde.

Høyretopper: Utenriksminister Børge Brende (H) og Kåre Willoch Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet
Høyretopper: Utenriksminister Børge Brende (H) og Kåre Willoch Foto: Christian Roth Christensen / Dagbladet Vis mer

- Men vi måtte være klar over at blant dem kunne det være folk som arbeidet for KGB, og dessuten kunne KGB ha agenter som vi ikke ante i det hele tatt. Så vi var vaktsomme, og vi ville at overvåkingspolitiet skulle ha de ressurser de trengte.
 
KGB var særlig aktive overfor ungdomspolitikere.

Willoch sier han ikke merket noe til den sovjetiske spionaktiviteten da han selv var ung politiker på 50-tallet.
 
- Nei, det vil jeg ikke si. Men at de var aktive for å påvirke ungdommer er ganske naturlig.  Vi synes det er helt naturlig at de norske er aktive og forsøker å påvirke andre lands ungdommer og velgere. Så jeg har ikke noe å innvende mot akkurat det, sier Willoch, og legger til:
 
- Så må vi være klar over at midt oppe i den lovlige og forklarlige virksomheten, så var det også hemmelig virksomhet som vi måtte få oversikt over for å trygge Norge.
 
- Hva tror du om FSB og russisk etterretning i dag — hvordan tror du opererer sammenlignet med hvordan det var på 60-, 70-, og 80-tallet?
 
- Her skal man være forsiktig med å bygge på tro — man skal bygge på risiko. Og risikoen er jo tilstede. Så både håper og tror jeg at den militære risikoen, og risikoen for voldsanvendelse tross alt er dramatisk mindre enn den har vært før. Men det finnes jo også andre  risikomomenter.

Les alle Mitrokhin-sakene her.