SOSIALHJELP: En svenske får støtte til innkjøp av Viagra, men kommunen bestemmer hvor ofte mannen skal få hjelp til å få potensen på gli. AFP PHOTO
SOSIALHJELP: En svenske får støtte til innkjøp av Viagra, men kommunen bestemmer hvor ofte mannen skal få hjelp til å få potensen på gli. AFP PHOTOVis mer

Viagra på sosialen

Svenske får potensstønad.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): I en litt uvanlig sak i det svenske rettsvesenet, er det nå avklart at en svensk 30-åring fra Majorna har rett til å få kommunal støtte til innkjøp av Viagra, skriver Göteborgs-Posten.

Forsørgingsenheten i Majorna kommune sa først nei til å betale for mannens potensmiddel, men etter en anke til Länsrätten fikk han medhold. Nå skal 30-åringens utgifter til Viagra dekkes av det offentlige.

Kommunen bestemmer hvor ofte
Länsrätten gir også kommunen oppdraget med å bestemme hvor mye mannen skal få i støtte, noe som i praksis tilsier hvor ofte han kan bruke potenspillen, skriver Göteborgs-Posten.

- Dette er helt klart en vanskelig sak å utrede. Hvor ofte skal man få Viagra? Er det én gang i uken? Og regnes det som god nok livskvalitet, sier Henrietta Nyberg som er ansatt i bydelen Majorna til avisen.

I sin anke til Länsrätten oppga mannen at han nylig har kommet ut av et 15 års langt rusmisbruk, og medisinen han tar for å holde seg rusfri gjør ham også impotent.

Betaler for sexlivet
Behovet for sosialhjelp til Viagra begrunnes med at han har en kjæreste som støtter ham, og at premissene for forholdet er at han skal holde seg rusfri. En dose med Viagra koster 70 kroner på apoteket og 30-åringen har ikke råd til å opprettholde et sexliv til den prisen.

- Den bedømmelse som Länsrätten har gjort er at mannen har rett til støtte for å opprettholde livskvaliteten, sier rådmann Olle Holmstedt til Göteborgs-Posten.

Er det rett og rimelig at kommunen skal betale for borgernes sexliv? Spør den svenske avisen Henrietta Nyberg.

- Iblant er det slik at vi som jobber i sosialtjenesten må ta avgjørelsene som ingen andre tar. Er det tilstrekkelig livskvalitet å ha en partner og et sexliv? Ja, det kan man synes. Men at vi i sosialtjenesten får i oppgave å administrere dette, synes jeg er urimelig, sier Henrietta Nyberg.