Krigen i Ukraina

Video skal vise skrekkvåpen

En video fra en nylig gjenerobret landsby i Ukraina skal vise bruk av det Human Rights Watch omtaler som «blant de grusomste våpnene som brukes i moderne væpnet konflikt».

REGNER FLAMMER: Disse dramatiske bildene skal vise termittbomber over byen Ozerne i Donetsk fylke i Ukraina. Video: @Defense of Ukraine. Reporter: Emma Dalen. Vis mer
Publisert

En video fra landsbyen Ozerne i Donetsk fylke har tirsdag spredd seg bredt på Twitter og i andre sosiale medier.

De fyrverkeriaktige flammene som regner over den lille landsbyen, er fra flere hold beskrevet som såkalte «termittbomber».

Videoen er delt av ukrainske toppolitikere og den offisielle Twitter-kontoen til det ukrainske forsvarsdepartementet, som hevder russerne står bak angrepet.

Sammenliknes med Napalm

Sistnevnte hevder angrepet er utført med 9M22S-missiler, et Sovjet-utviklet missil med såkalte «termittbomber».

Ammunisjonen ble utviklet av Sovjetunionen på 70-tallet med det formål å sette fyr på drivstoffdepoter, våpenlagre og bygninger. Forbes-journalist og militærekspert David Hambling mener ammunisjonen kan sammenliknes med Napalm.

Termitt består av aluminium og jernoksid, som brenner ved flere tusen grader celsius. Våpenet er kjent for å skape massive ødeleggelser.

Termittbomber

Dagbladets undersøkelser viser at videoen er filmet over Ozerne, slik det hevdes i sosiale medier. Ifølge faktasjekkerne i Faktisk Verifiserbar tyder alt på at videoen er ekte.

Dagbladet har ikke lykkes i å tidfeste når videoen er filmet. Den begynte å spre seg i sosiale medier tirsdag morgen.

Også nyhetsnettstedet Newsweek har omtalt videoen.

Doktor Marina Miron ved Defense Studies Department ved King's College London uttaler til Newsweek at det definitivt er snakk om termittbomber, slik det ukrainske forsvaret påstår.

Hun uttaler at både russerne og ukrainerne har slike bomber, og understreker at det ikke finnes håndfaste bevis på at det faktisk er russerne som angriper.

Forbudt på sivile

Til nyhetsnettstedet uttaler hun at denne typen ammunisjon tilsynelatende ble brukt over Donetsk 23. juli i år, en by som siden 2014 har vært kontrollert av prorussiske separatister.

- Vi kan tenke at det gir mening at det er russerne som har brukt dem i dette tilfellet, sier hun.

Samtidig påpeker hun at også ukrainerne har tilgang på denne ammunisjonen.

- Hvorvidt noen av sidene ville brukt denne typen ammunisjon på områder under sin kontroll, kan vi ikke vite sikkert, sier hun.

Det er ikke ulovlig å bruke termittbomber, men bruken av slike brannbomber er strengt begrenset til militære mål i FNs våpenkonvensjon. Det er forbudt å bruke bombene på sivile.

Brannbomber

Tross noe uklar lovlighet er brennende ammunisjon i krig et kontroversielt tema.

Human Rights Watch omtaler denne typen ammunisjon som «blant de grusomste våpnene som brukes i moderne væpnet konflikt». Organisasjonen jobber for å forby disse våpnene helt.

Den påståtte brannbombingen av Ozerne er langt fra første gang det hevdes at brannbomber av dette kaliberet brukes i krigen i Ukraina.

Azovstal

Det er blant annet hevdet at russerne brukte fosforbomber over stålverket Azovstal i Mariupol mens det fremdeles var beleiret av ukrainske soldater.

Newsweeks faktasjekkere har imidlertid ikke kunnet finne bevis for at brannbombene inneholder fosfor, og konkluderer med at det også den gangen kan ha vært snakk om termittbomber.

Samtidig understreker våpenekspert Trevor Lawrence følgende overfor nyhetsnettstedet:

- For menneskene under bombene gjør det ikke egentlig stor forskjell. Det er forferdelige greier uansett.

Gjenerobret

Ozerne er en av flere landsbyer øst i Ukraina som er gjenerobret fra russisk kontroll.

Landsbyen ble 4. september tatt tilbake av ukrainerne i starten av motoffensiven som nå pågår på flere fronter i Ukraina.

Byen ligger bare kilometer fra frontlinja til den russiskkontrollerte delen av Donetsk fylke.

Ukrainske styrker hevder å ha tatt tilbake mer enn 8000 kvadratkilometer fra russerne siden motoffensiven ble iverksatt.

Krigen i Ukraina

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer