Vidunderlig viten?

Sett at jeg underkastet meg en gentest som avslørte at jeg bar på en genfeil som øker min risiko for prostatakreft. Skulle jeg da fortalt mitt forsikringsselskap om det? Og ville mitt forsikringsselskap egentlig vite det?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er bare et spørsmål om tid før kartleggingen av genene og de menneskelige arveanlegg er fullført. Med enkle tester vil vi kunne få vite om vi er disponert for en arvelig, farlig sykdom. Men genteknologien vil også gjøre det mulig å forebygge og helbrede sykdommer i en helt annen grad enn før. Det vil utvikles medisiner mot det som i dag er uhelbredelige lidelser. Vi vil kunne repareres, forynges og fornyes.

  • Markedet for gentesting vil altså eksplodere og utgjøre hele verdens befolkning. Forskjeller som før var usynlige, vil nå bli avslørt. Forskjellene vil gjøre det mulig å identifisere de som med stor sannsynlighet vil lide av bestemte sykdommer. Vil de med «dårlige gener» måtte betale dyrt i form av høyere forsikringspremier? Problemstillingen er allerede på norske politikeres bord. Et utvalg vurderer endringer av lovverket som regulerer forsikringsselskapenes adgang til innhenting, bruk og lagring av helseopplysninger. I dag forbyr bioteknologiloven forsikringsselskapene å spørre om resultatet av genetiske tester. På forsikringssummer som overstiger 1,2 millioner kroner, har selskapene riktignok adgang til å kreve en hiv-test. Men siden loven ble vedtatt midt på nittitallet har utviklingen på området gjort sjumilssteg. Risikovurderingene blir mer treffsikre. Debatten om etiske og juridiske dilemmaer pågår for fullt i Europa og USA og koples stadig nærmere de eventyrlige utsikter for forskning og næringslivsutvikling som ligger i bio- og genteknologi.
  • Hittil har vi forsikret våre liv ut fra sannheten om at «ingen kjenner timen». Forsikringsgigantene har både juridisk og teknologisk vært forhindret fra å granske våre hjerter og nyrer. Derfor har de rangert premiebeløpene etter statistiske sannsynligheter som følger av alder og helsetilstand på det tidspunkt forsikringen tegnes.
  • Men hva hvis gentestene og forskningen gjør det mulig å forutsi vår helse og våre livsutsikter med stor grad av sannsynlighet? I utgangspunktet skulle man tro at gen-informasjon var gull verd for forsikringsselskapene. Men forsikringsbransjen er med god grunn ambivalent i forhold til de nye mulighetene. Forsikring har, i hvert fall i prinsippet, handlet om å ta en risiko i fellesskap. Fortsatt likebehandling vil gi lave priser, forsikring til alle, derfor god lønnsomhet og godt omdømme. Større differensiering vil føre til mindre marked, gi bransjen dårligere lønnsomhet og kanskje også dårligere omdømme. På den annen side kan kunder som med stor sikkerhet vet at de vil bli sjuke og uføre kunne spekulere i å tegne forsikringer for store summer.
  • Månedsmagasinet Le Monde diplomatique skriver i sin mai-utgave at den raske utviklingen på området roper på et lovverk. I USA bruker flyselskapene gentester for å forsikre seg om at flygere ikke lider av spesielle sykdommer som kan utløse anfall under flyging. Det vil være forståelig så lenge søkerne aksepterer en slik testing. Men bruken av gentester øker generelt i forbindelse med ansettelser i stillinger hvor grunnene til testing er mindre åpenbare. Folk flest kan i amerikanske drugstores få kjøpt tester som måler risikoen for kreft i tykktarm, prostata og bryster. Navngitte firmaer markedsfører prøver som folk kan ta for å se om de er disponert for beinskjørhet, astma eller hjertesykdom. Totalt skal det finnes 700 tester for genetisk disponerte sjukdommer på det amerikanske markedet. En undersøkelse fra 1997 viste at 22 prosent av personer med høy genetisk risiko hadde mistet sin livsforsikring.
  • På Island har Alltinget bestemt at helseopplysninger om alle innbyggere skal legges inn på én stor database, angivelig til beste for forskningen og for befolkningen på lang sikt. Denne basen koplet mot den nye genvitenskapen vil kunne bli et utmerket redskap for å kartlegge islendingenes egenskaper og sortere deres kvalifikasjoner. Vi nærmer oss Huxleys «Vidunderlige nye verden».