- Viggo ga meg «faenskapsblikket»

- Vi traff to mindreårige jenter. Viggo sa at katten hans hadde løpt hjemmefra og fått kattunger. Jeg lurte på hva det var, men gadd ikke å spørre. Viggo ga meg faenskapsblikket.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det sa Jan Helge Andersen da han begynte sin forklaring i Kristiansand byrett i dag. Rundt klokka ett ble Andersen bedt om å begynne sin forklaring. Med enkle setninger og ja- og nei-svar forklarte Andersen hvordan de to guttene traff Lena og Stine Sofie i Baneheia fredag 19.mai.

Ifølge Andersen hadde de to ingen avtale om å treffes denne kvelden. Andersen trodde at det var øvelse i HV, der han var med, og møtte opp i Baneheia. Der traff han ingen av HV-vennene sine, men Viggo Kristiansen kom syklende for å låne nøklene hans til en sykkelbu i boligområdet.

- Hvorfor han ikke fikk nøklene med en gang, vet jeg ikke. Det var vel fordi vi satte oss ned for å prate, sa Andersen.

- Det ble ikke noe av at han fikk nøklene. Vi gikk for å spasere.

- Pleier dere det? spurte statsadvokat Edward Dahl.

- Mmm, bekreftet Andersen.

Faenskapsblikk

På veien spaserte de to kameratene gjennom det området som de siden brukte som åsted.

Deretter beskrev han hvordan han og Kristiansen traff jentene som hadde badet.

- Viggo sa at katten hans hadde løpt hjemmefra og fått kattunger. De prata med ham som om de kjente ham. Han pleier å leke med de små, det var ikke noen uvant situasjon. Han spurte om de ville være med og flytte kattungene. Det ville de veldig gjerne. De prata i ett sett begge to.

- Jeg lurte på hva det egentlig var, men Viggo så på meg, og jeg gadd ikke å spørre. Viggo ga meg et blikk. Det var et faenskapsblikk. Han har mange forskjellige blikk, sa Andersen, hele tiden vendt mot statsadvokaten.

Lammet

Jentene fulgte frivillig med opp i skogen og bort fra stien. Mens Kristiansen gikk først, fulgte jentene etter side om side. Jan Helge Andersen gikk sist.

Andersen hevder i retten at han ikke ante hva som skulle skje. Mistanken kom først da han så kameraten trekke en kniv.

- Jeg ble lammet, sier han.

- Vurderte du å gripe inn?

- Hva som gikk gjennom hodet mitt, kan jeg ikke huske, alt av tanker bare raste gjennom hodet.

Andersen hevder at det var kameraten som truet de to å kle av seg. Han hevder også at den tidligere bestekompisen truet ham på livet for å få ham til å delta i overgrepene.

- Jeg hadde ikke sett Viggo sånn før. Jeg kjenner temperamentet hans. Han truet meg. Det var alvorlig.

På Andersens venstre side sitter Kristiansen og hører på alt som blir sagt. Han skriver på lapper og på en skriveblokk, og flere ganger har han lagt gule lapper over til forsvareren sin. Knapt en eneste gang har han sett på sin tidligere venn i vitneboksen.