Vikaren, gjengangeren og den ufullendte

Det var en historisk pressekonferanse i Konserthusets lille sal, en ouverture til full omlegging av hvordan vi skal forvalte vår olje og gass, spilt av en trio av overgangsfigurer: Vikarierende oljestatsråd Anne Enger Lahnstein, styregjenganger Ole Lund og avtroppende Statoil-sjef Harald Norvik, den ufullendte.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vil gasse seg med de største

Anne Enger Lahnstein var usedvanlig avslappet og ledig både i form og tale. Hun skal overlate den videre styring av oljepolitikken til Marit Arnstad om få uker, og er ikke lei seg for det. Dagbladet spurte om hun ikke gjerne skulle ha arbeidet videre med Statoil-saken. - Nei, svarte Lahnstein.

Troverdig?

Styreformann Ole Lund imponerte som vanlig med god oversikt, velforberedte formuleringer, lynende elegante mansjettknapper, slips og matchende pyntelommetørkle.

Men kan man ha tillit til en nylig tiltrådt privatiseringskåt Statoil-styreformann som i 1996 meldte seg ut av Høyre delvis fordi han var imot at partiet ville privatisere Oslo Energi?

I dag sier han til Dagbladet at han ikke kan huske hvorfor han var imot privatisering av Oslo Energi.

- Men jeg mente vel det, da, smiler han som et kanskje utilsiktet ekko av sin eier, statsråd Lahnsteins utsagn tidligere i seansen:

Perler

- Nå er det faktisk slik at denne regjeringen har et standpunkt helt til den har inntatt et nytt, sa Lahnstein til forsamlingens fornøyelse.

Og statsråden hadde flere perler. Som da hun definerte hva bred politisk enighet om oljepolitikken er. Hvor bred må den være?

- Man kan ikke snakke om en bred løsning uten at Arbeiderpartiet er med på det. Og det er heller ingen bred løsning uten at regjeringspartiene er med, la hun til, med sitt velkjente smil.

Lahnstein ble også spurt om følgene hvis ikke nye Statoil blir av «en viss størrelse».

- Jeg synes jo at det vi har i dag er av en viss størrelse allerede. Det er kanskje fordi jeg er kulturminister. Men jeg tilhører ikke dem som synes det er bra bare noe blir stort nok, sa hun.

Standhaftig

Slik formulerer heller ikke Harald Norvik seg. Men han gjentar og gjentar - så også i går - at i industrien, og ikke minst oljeindustrien, er størrelse viktig, fordi det gir styrke. Harald Norvik har sittet på oppsigelse siden styret ble sparket i vår, og må gå før hans påbegynte privatiserings-verk er fullendt. Men han opptrer konsentrert og målbevisst i sin rolle som den standhaftige tinnsoldat.

Kanskje litt ufrivillig kom han til å gi et bilde, om enn haltende, på dimensjonene til et nytt stort Statoil da han viste til selskapet Amocos oljeutvinning i Alaska:

- Der er det ikke en nasjon som eier et selskap, men et selskap som eier en nasjon, sa Norvik. Og etterlot oss i refleksjon over at et selskap bestående av Statoil og SDØE vil være større enn et norsk statsbudsjett.