Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Vikarierende motiver

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Vi står ovenfor avgjørende veivalg i integreringspolitikken. I høst sluttfører Bjarne Håkon Hanssen arbeidet med den nye utlendingsloven, og i går gjennomførte han sin høring om det mest kontroversielle: Forslaget til 21-års aldersgrense ved familiegjenforening - for å hindre tvangsekteskap. Det er en global trend at feministisk argumentasjon brukes for å legitimere innskrenkninger i minoriteters rettigheter. Vi har sett det over hele Europa, men sterkest gjennomslag har denne retorikken fått i Danmark. Det er foruroligende at det strenge danske lovverket har fått stadig flere tilhengere her hjemme. Stadig oftere hører vi at det ikke «nytter» med «snille» tiltak som holdningsskapende arbeid og økonomiske virkemidler, og at vi må «våge» å innføre «tøffe lover» mot kvinneundertrykking i minoritetsmiljøene. Dette er en skjebnesvanger vei å gå. Den eneste dokumenterte effekten disse «tøffe lovene» vil ha er å begrense innvandringen. Minoritetsmiljøene ser utmerket godt at dette ofte er det egentlige motivet, og resultatet er økende skepsis mot storsamfunnet. Ikke bare dét - denne bruken av feministisk retorikk svekker faktisk minoritetsjenters mulighet til å kjempe for friere liv. Likestillingstanken koples til kulturell arroganse og rasisme, og gjør at det blir vanskeligere for flerkulturelle jenter både å omfavne den og få aksept for den. Vi må gjøre langt mer for å bekjempe kvinneundertrykkende praksis i innvandrermiljøer. Men særlover for minoriteter - som 21-årsregelen de facto er - er ikke løsningen. Nøkkelen er å styrke minoritetskvinners mulighet til å gjøre individuelle valg ved å styrke deres økonomiske selvstendighet. Det er kanskje ikke «tøft» å fjerne kontantstøtten, å innføre gratis kjernetid i barnehagene eller å sikre norskopplæring og jobbmuligheter. Men det er likevel den veien vi må gå.