Viksveen: - Brikkene begynner å falle på plass

Stein Viksveen sier han kan ha møtt Stasi-offiser Manfred Elisath i Øst-Berlin i 1962 eller 1963. Han mener spionmistanken mot ham er svekket og sier at saken er på et nullpunkt.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Viksveen sier til NTB at noen flere brikker begynner å falle på plass i saken der han er siktet for å ha spionert til fordel for DDR fra 1962 til 1989.

- Jeg begynner å se et mønster i dette, sier Viksveen, etter at han har fått rettsavhørene i Tyskland i januar på avstand. Han avviser imidlertid bastant påstandene fra Stasi-offiseren Hellfried Weisz i Dagbladet torsdag om at han arbeidet for Stasi, men ønsket å bryte kontakten.

Viksveen sier at han nå blant annet har noen teorier om hvordan han kan ha møtt tidligere oberstløytnant Manfred Elisath i Øst-Berlin i 1962 og 1963. Elisath er mannen som skal ha rekruttert eller registrert Stein Viksveen som Stasi-agent i 1962.

Møttes i leilighet?

Elisath sa under det rettslige avhøret i Berlin i januar at han hadde noen møter med Viksveen, men at han ikke avslørte at han var offiser i Stasi og at Viksveen aldri overleverte dokumenter til ham.

Viksveen sier til NTB at han kan ha møtt Elisath i en leilighet i Øst-Berlin i 1962 eller 1963. Kontakten til Øst-Berlin kan ha blitt etablert på et studenthjem i Vest-Berlin.

- Det var en spent stemning, sementen på Muren var knapt tørr. Vi gikk over til øst ved Friedrichstrasse. Vi var veldig interessert i østtyske ungdommers mening om Muren. Hvis Elisath skal ha møtt meg, må det ha vært i en av de leilighetene vi oppsøkte, sier Viksveen.

Stein Viksveen sier at turene til Øst-Berlin ikke fortsatte etter 1963 og han viser også til at Elisath i retten hadde vurdert ham som et dårlig spionemne, som «spurte mer enn han svarte».

Max Strobl

Viksveen er like klar som tidligere på at han aldri har vært spion for Stasi og at agentnavnet «Lanze» ikke var ham, men en mappe som ble opprettet etter at han ble registrert av Stasi i 1962. Han sår på ny tvil om vitneutsagnene fra retten og Weiszs uttalelser i Dagbladet.

- Hvorfor skal det Stasi-offiserer forteller være den hele og fulle sannhet i dag. Det var det definitivt ikke for ti år siden, sier Viksveen.

Stavanger Aftenblad-journalisten sier til NTB at han har en forklaring på hvordan han ble registrert i Stasis arkiver i 1962. Dette er igjen knyttet til Elisath.

- Hvis Elisath snakker sant, vet jeg hvordan dette startet, sier Viksveen, med henvisning til tyskeren Max Strobl, som kom til Norge som flyktning i 1933.

Ingen mistanke

Elisath fortalte i retten i Berlin i januar at Strobl var hans agent i Norge og at det var Strobl som tipset om Stein Viksveen. Viksveen selv sår tvil om Elisaths troverdighet, men avviser likevel ikke helt sammenhengen.

- Dersom det var ham, sitter de på mange detaljer om meg, sier han.

Viksveen ble kjent med Strobl gjennom kretsen rundt avisen Orientering, og de to fikk god kontakt. Strobl, som døde i 1971, var minister i den kortvarige opprørsregjeringen i München i 1919, og ansvarlig for bekjempelse av kontrarevolusjonen.

- Han var som en levende historiebok, sier Viksveen, som også forteller at han hadde nær kontakt med Strobl i perioder etter at ekteparet Viksveen flyttet fra Berlin til Bonn i 1964.

- Vi stilte aldri spørsmål ved Max, sier Viksveen, som heller ikke har Strobls navn på en liste han har laget over personer som kan ha gitt navnet hans til Stasi.

(NTB)