- Viksveen forsøkte å bryte med oss

BERLIN (Dagbladet): - Spionsiktede Stein Viksveen (61) arbeidet for Stasi, men forsøkte ved flere anledninger å bryte ut av forholdet. Han leverte aldri hemmeligheter av betydning, sier den tidligere Stasi-offiseren Hellfried Weisz til Dagbladet. Han var Viksveens føringsoffiser i ti år.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dagbladet har hatt flere timer lange samtaler med eks-spionen og Skandinavia-eksperten som under sitt «arbeidsnavn» Hellfried Linkhardt var Viksveens føringsoffiser i HVA (Hauptabteilung Aufklärung) i en tiårsperiode, fra 1969. Dette er noen av opplysningene den tidligere Stasi-oberstløytnant Hellfried Weisz (71) kommer med:

  • Stasi mistenkte Viksveen for å være agent også for vestlig etterretningstjeneste.
  • Viksveen var Stasis eneste norske kilde.
  • Stasi vurderte fremstøt for å knytte kontakt med Stein Viksveens bror Thor, men det ble aldri noe av.

Weisz er en av de fem utpekte føringsoffiserene som har forklart seg både i politiavhør og under det rettslige avhøret for byretten i Berlin i januar.

- Viktig å bidra

Han understreker i samtalen med Dagbladet at det var med største ulyst han forklarte seg. Han føler seg bundet av taushetsplikten for det som kom fram under det lukkede rettsmøtet.

Likevel mener han at det er viktig å bidra til å få helheten ved Viksveens forhold til den østtyske spionasjetjenesten fram til offentligheten.

- Jeg hadde mest lyst til å benekte at jeg kjente Viksveen som vår medarbeider «Lanze». Jeg hadde også problemer med å gjenkjenne ham etter 30 år. men så lenge statsadvokaten satt med papirer som jeg hadde undertegnet og som bekreftet blant annet utbetalinger til «Lanze», var det umulig for meg for meg å velge en slik utvei.

- Jeg synes hele saken er trist. Det er meningsløst å forfølge mennesker for et forhold til en stat som forsvant for snart 11 år siden.

Viksveen-saken

  • I november 1999 ble Stein Viksveen siktet for å ha spionert for DDR i 27 år.
  • I januar 2000 ble saken kjent gjennom norske medier.
  • Allerede i november 1999 ble det gjort beslag i Viksveens kontor og bolig i Brussel.
  • Det spekuleres på om Viksveen er identisk med «Lanze» - Stasi-spion i Norge.
  • 8. januar i år startet rettslige avhør i Berlin. Der forklarte 13 tidligere Stasi-offiserer seg om sin kjennskap til spionen «Lanze».

Oppriktig inntrykk

Den erfarne etterretningsmannen, som startet sitt arbeid i Ministeriet for sikkerhet (MfS) i 1965, gir et oppriktig inntrykk der han tar imot i sitt hjem i utkanten av Berlin.

Weisz understreket at han gjorde sin innsats for et system han trodde på. Som ung studerte han ved Akademie für Staat und Recht i Potsdam/Babelsberg. Norsk og dansk lærte han ved hjelp av privatlærer. Det er lenge siden han har praktisert sine kunnskaper, men han kan fortsatt lese dansk og norsk.

Selv om Viksveen ga uttrykk for at han hadde sympati for DDR, er det inntrykket av en vaklevoren og tildels motsetningsfylt agent som sitter igjen hos Weisz.

- Jeg ser det slik at Viksveen minst tre ganger bare i min tid forsøkte å bryte med oss. Jeg har inntrykk av at han forsøkte det samme også på 1980-tallet, etter at jeg ikke lenger hadde ansvar for ham.

Oberstløytnant Weisz forklarer:

- Når han avbrøt sine statsvitenskapsstudier i Berlin i 1962 og flyttet til Køln, var det et forsøk på på bryte. Han ble oppsøkt igjen av oss.

- I 1965-66 var forbindelsene avbrutt i en toårsperiode. Viksveen forklarte at han følte seg overvåket. I virkeligheten ville han trolig komme seg vekk fra oss.

- Det tredje forsøket opplevde jeg da Viksveen i 1973 flyttet fra Vest-Tyskland og til Stavanger. Jeg ga uttrykk for at jeg var imot hans flytteplaner. Norge var for oss ikke prioritert, og langt mindre en by som Stavanger. Men vi håpet og trodde at de bare var ment for en tid, sier Weisz.

Viksveen ble hentet inn igjen som kilde.

Han sier han møtte Viksveen omtrent hver annet år, i starten sjeldnere. Møtene fant alltid sted i Øst-Berlin. Den hyppigere kontakten ble skjøttet av en instruktør som møtte Viksveen i Vest-Europa. Hellfried Weisz fortsetter:

- I Stasi hersket en permanent mistanke om at Viksveen var kontraspion. Denne følelsen har jeg fortsatt. Det han leverte til oss, var ikke falske opplysninger, men de var stort sett verdiløse. Inntrykket mitt var at han rablet ned noe på et ark de siste dagene før et avtalt møte. Han supplerte notatene han leverte med muntlige framstillinger. Omtrent halvpartene av rapportene som er registert i Lanzes navn, er referater som vi har skrevet etter samtaler med ham.

Viksveen avviste konsekvent å benytte mikrofilm og andre tekniske hjelpemidler fordi dette kunne være for farlig.

Dobbeltagent

Weisz' følelse av at Viksveen kunne være dobbeltagent ble styrket etter 1973.

- Han hadde utstrakte kontakter med Aleksander Dubcek og andre dissidenter i Tsjekkoslovakia, men rapporterte aldri om dette til oss. Hans avisreportasjer var sterkt kommunistfiendtlige i denne tida.

Hvorfor beholdt Stasi så kontakten med en medarbeider som aldri leverte de store hemmeligheter og som att på til ble mistenkt for å være dobbeltagent? En praksis er at Stasi like lite som andre hemmelige tjenester lot en agent gå frivillig. Weisz gir også andre svar:

- Mistankten om at han kunne være dobbeltagent, ble aldri bekreftet.

- Kontakt med en journalist var viktig i seg selv. Journalisters fremste egenskap er at de er nysgjerrige, kreative og har stor kontaktflate.

- Vi håpet at han skulle utvikle seg over tid, at han skulle komme tilbake til Europa eller gjøre karriere. Vi tenkte langsiktig.

- En periode håpet vi at han kunne bringe oss i kontakt med andre kilder.

Etterhvert ble det klart at Viksveen ikke kunne bli noen viktig medarbeider, understreker Weisz.

Ønsket kontakt

Han legger ikke skjul på at Thor Viksveens navn ble nevnt i Stasi-avdelingen som hadde ansvar for Skandinavia. Med hans stilling som personlig sekretær for utenriksminister Knut Frydenlund og seinere posisjoner i norsk presse, ville Stein Viksveens bror vært et kupp for Stasi.

- Stein Viksveen hadde ingen anelse om dette, understreker Weisz.

Det ble med ønsket. Etter at Willy Brandts sekretær Günter Guillaume var arrestert som Stasi-spion i 1974, og den vesttyske kansleren ble tvunget til å gå av, kom ordren fra HVA-ledelsen i Berlin om å droppe alle forsøk på å verve framtredende vest-europeiske sosialdemokrater.

Nettopp eksistensen av viktige spioner som Guillaume var også et argument for å holde på kontakten med mindre viktige kilder som Viksveen. Hellfried Weisz forklarer:

- Skulle noe gå galt for våre toppagenter i Vesten, kunne vi ha muligheten til å vri ansvaret over på de mindre viktige. Slik sett var Viksveen tiltenkt en mulig rolle som bonde sjakkbrettet.

- Weisz snakker usant

<B>FØRINGSOFFISER:</B> - Jeg synes hele saken er trist. Det er meningsløst å forfølge mennesker for et forhold til en stat som forsvant for snart 11 år siden, sier den tidligere Stasi-offiseren Hellfried Weisz, som hevder å ha vært Stein Viksveens føringsoffiser.