STÅR PÅ SITT: Ungarns statsminister Viktor Orbán mener kritikerne hans er en liten gjeng venstreorienterte intellektuelle det ikke er noen vits å lytte til. Foto: REUTERS/Bernadett Szabo
STÅR PÅ SITT: Ungarns statsminister Viktor Orbán mener kritikerne hans er en liten gjeng venstreorienterte intellektuelle det ikke er noen vits å lytte til. Foto: REUTERS/Bernadett SzaboVis mer

Viktatoren i Orbánistan

En taktisk tilbaketrekning denne uka sikret Viktor Orbán en knepen delseier i kampen mot demokrati i Europa.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

BRUSSEL (Dagbladet): Viktor Orbán er statsminister i Ungarn. Opposisjonen i landet foretrekker imidlertid å kalle ham Viktator, og de har omdøpt hjemlandet til Orbánistan. For det har skjedd mye i landet siden Orbáns parti kom til makten etter et brakvalg i 2010. Statsministeren selv kalte det «spennende forandringer», da han møtte opp i EU-parlamentet på eget initiativ onsdag ettermiddag for å svare på anklager om at han i praksis er i ferd med å demontere demokratiet, bit for bit.
Ungarns statsminister tok det meste av oppmerksomheten under seansen, som ellers skulle handle om det nye danske formannskapets vyer for EU de neste månedene. På et vis var parlamentarikerne glade for besøket fra Orbán, for EUs folkevalgte har i stadig større grad følt seg tilsidesatt av nasjonale ledere i diskusjonene om hvordan unionen skal manøvrere seg ut av gjeldskrisa. De skulle gjerne ha sett at både Merkel og Sarkozy møtte opp i parlamentet for å forklare seg i blant, men om de ikke får de store beslutningstakernes fulle oppmerksomhet, fikk de altså Orbán, mannen som mener EU stort sett består av venstreorienterte sulliker som har glemt de tre viktigste sakene her i verden: Familien, Nasjonen og Kristendommen.
Orban stilte frivillig opp til grilling, og så ikke ut som han lot seg skremme av den krasse kritikken som kom fra grønt, sosialistisk og liberalt hold. Men han sa seg villig til å se nærmere på krav EU-kommisjonen formelt har stilt, som angår tre saker: Sentralbankens uavhengighet, rettsvesenets uavhengighet, samt dataovervåkning. Det er forholdsvis tekniske saker kommisjonen har fokusert på, for det er vanskelig å fremme krav som går på de bredere demokratiske problemene ved Orbáns styre. Ungarn ville nok ikke sluppet inn i unionen med den grunnloven Orbán nå har laget seg, men når landet først er innafor, er situasjonen mer vrien. Det vet den ungarske statsministeren godt, og derfor var det smart taktikk når han stilte seg åpen for å justere litt på onsdag. Dette skal kunne løses «lett, enkelt og raskt» innen han møter kommisjonens formann neste uke, forsikret Orbán. Den fleksibiliteten kan gjøre det vanskeligere for unionen å finne fram de virkelig kraftige sanksjonene, som å frata Ungarn stemmeretten. Det er fare for at statsministeren kan videreføre sin øvrige nedbygging av demokratiet uten at EU riktig vet hva som skal gjøres med det.
«Da er det vel det folket i Ungarn vil», kunne man sagt, for Orbán er jo valgt. Statsministeren og hans støttespillere fraber seg internasjonal innblanding i et suverent lands indre anliggende, nettopp med slike argumenter. Men Orbán er et eksempel på en enda grovere forvrengning av demokratiet enn den Italias Silvio Berlusconi gjorde seg skyldig i — tanken om at et flertall i nasjonalforsamlingen gir blankofullmakt til hva som helst — inkludert å endre grunnloven for å holde på makten og å fjerne kritiske medier. Trusselen mot demokratiet i Europa i dag kommer neppe først og fremst fra at unionens teknokrater utfordrer medlemslandenes suverenitet, slik mange kritikere har hevdet, men fra denne aggressive populismen som setter strek ved demokratiet etter nasjonale folkeavstemninger. For demokrati er mye mer enn valg — det handler om maktfordeling, et uavhengig rettsvesen, en uavhengig presse, og om å ha et ansvarlig forhold til mindretallet (som i Orbáns Ungarn har blitt langt større siden valget, uten at det ser ut til å bekymre ham).
EU har mange utfordringer om dagen. Skal unionen bevare sin stilling som forsvarer av demokrati på kontinentet, er ikke Viktor Orbán den minst viktige av dem.