Viktig avtale for landet

Budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og de tre sentrumspartiene har gitt nødvendig avklaring rundt Stortingets behandling av statsbudsjettet for 2001.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Arbeiderpartiet mener dette er en god avtale for landet fordi vi fører videre hovedprioriteringene i budsjettforslaget regjeringen la fram i oktober:

  • økt satsing på velferd som helse, eldreomsorg, skole og barnehager,
  • mer rettferdig fordeling nasjonalt og internasjonalt, med sterk omfordeling gjennom skattesystemet ved skatt på aksjeutbytte, lettelser i skatten på arbeid og kraftig økning i bistandsmidlene, og
  • trygghet for arbeid og personlig økonomi gjennom ansvarlig bruk av oljeinntektene for ikke å øke presset mot arbeidsplassene og renta.

Fører videre

Avtalen fører videre det budsjettsamarbeidet Arbeiderpartiet og sentrumspartiene fikk i stand i fjor for årets budsjett. Partiene har sammen tatt ansvar for å prioritere innenfor ansvarlige rammer, og har klart å finne fram til et opplegg som begge parter kan innestå for fullt og helt. Dette skiller seg fra de budsjettene Bondevik-regjeringen fikk vedtatt for årene 1998 og 1999, hvor Fremskrittspartiet og Høyre stemte for sentrumspartienes forslag først etter at deres egne budsjettforslag var nedstemt i stortingssalen.

Arbeiderpartiet la ikke fram noe eget budsjettalternativ for 2000, og sentrumspartiene gjør heller ikke det for 2001. Enigheten mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene om budsjettene for de to siste årene er på denne måten vesentlig mer omfattende enn tidligere avtaler i denne stortingsperioden. Dette er blitt mulig fordi det i vesentlige spørsmål om innretningen av den økonomiske politikken er mindre avstand mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene enn mellom høyrepartiene og sentrumspartiene.

Reform

Sammen med statsbudsjettet la regjeringen i år fram forslag til en omfattende reform av merverdiavgiften. Momsreformen er en kraftig opprydning som sikrer staten langsiktige inntekter gjennom et bredere avgiftsgrunnlag. Slike reformer går sjelden uendret gjennom Stortingets behandling. Reformen utgjør om lag halvparten av endringene knyttet til statens inntekter som omfattes av budsjettavtalen mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene. Dette bidrar til å blåse opp tallene når en skal vurdere omfanget av forliket.

Arbeiderpartiet og sentrumspartiene er enige om behovet for konjunkturdempende tiltak for å motvirke den sterke etterspørselsveksten i privat sektor og gi rom for økte bevilgninger til prioriterte utgiftsområder. Men sentrumspartiene tilbakeviste regjeringens forslag til konjunkturavgift spredt på alle bedrifter og næringsdrivende. Løsningen ble i stedet å innføre en særskilt konjunkturavgift på næringsbygg og redusere avskrivningssatsene på bedriftenes eiendeler. Dette har tilnærmet samme virkning som regjeringens opprinnelige forslag.

Godt mottatt

Budsjettavtalen har blitt godt mottatt i fagøkonomiske kretser. Økonomene i finansmarkedet framstår som positivt overrasket over forliket. Det er en stor styrke at Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gjennom forhandlinger på Stortinget nå kan enes om et fortsatt balansert økonomisk opplegg. Unge familier med høye lån er vinnere når vi politikere vedtar et statsbudsjett som bidrar til å holde rentene nede.

Høyres og Fremskrittspartiets alternative budsjetter viser med all tydelighet hvor de store skillelinjene går i norsk politikk. Deres forslag om omfattende skatte- og avgiftslettelser skal betales gjennom svekket sykelønnsordning, mindre til kommuner og distrikter og mindre til de fattigste i verden. Deres skatte- og avgiftsløfter skal med andre ord betales ved å redusere på områder Arbeiderpartiet og sentrumspartiene gjennom to budsjettforlik har vært enige om å prioritere. Budsjettavtalen og budsjettforslagene fra Høyre og Fremskrittspartiet er derfor avklarende. Det finnes et flertall i norsk politikk som igjen tas i bruk - et flertall bestående av sentrumspartiene og Arbeiderpartiet.