Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

- Viktigere at Obama drar til København

Heller dit enn til Oslo i desember, mener Erik Solheim.

Oslo 20091106. Erik Solheim. Klimaintervju.
Foto: Steinar Buholm / Dagbladet.
Oslo 20091106. Erik Solheim. Klimaintervju. Foto: Steinar Buholm / Dagbladet. Vis mer
Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

||| (Dagbladet): - Det er ikke fnugg av tvil om at det er viktigere at Barack Obama kommer til København enn til Oslo i desember, sier miljøvernminister Erik Solheim.

Brasils president Lula ringte nylig til Obama og ba ham komme til klimaforhandlingene. Solheim og Stoltenberg vil oppfordre om det samme.


- Vil gjøre det vi kan
- Det vil helt sikkert bli tema når Jens skal snakke med Obama. Vi kommer til å gjøre det vi kan for å få ham til København. Vi kommer til å ha samtaler om klima når Obama er her. Vår oppfordring er at han kommer, sier Solheim.

Han tror imidlertid ikke at klimaavtalen står og faller på om Obama kommer.

- Da sender de Joe Biden eller noen andre. Én senator fra Kentucky betyr mer enn hele den norske delegasjonen.

USA må få gjennom en nasjonal klimalov før de forplikter seg internasjonalt, men tida blir trolig for knapp.


Ingen juridisk avtale nå
Etter Barcelona-forhandlingene, er det klart at det går i retning av en politisk, ikke en juridisk bindene avtale i København.

- Det blir ikke en juridisk bindende avtale, og det beklager vi sterkt. Men å få en politisk avtale er det viktigste. Klimatrusselen går jo ikke bort. Det blir flere store, nye møter. Etter København er en juridisk avtale en selvfølge, mener Erik Solheim.

Solheim vil ikke fordele skyld.

- Alle viktige aktører, som EU, Kina, India, Brasil og USA ønsker en avtale. Men det dreier seg om politikere som skal bli gjenvalgt, som er usikre på om økonomien er sterk nok, og som vil at andre skal ta litt mer. Som i Svarteper.

Forskjellen mellom en juridisk og en politisk avtale er egentlig ikke så stor, mener Solheim. For ingen kan tvinge USAs eller Kinas ledere til noe de ikke vil. Men en juridisk avtale er tryggere ved politiske maktskifter, hvis for eksempel Bush skulle komme tilbake som president i USA.
 

Det viktigste er det vanskeligste
- Hva er det viktigste å få til i København?

- Det suverent viktigste er å få på plass forpliktende utslippskutt for rike land samt Kina og India. Dette vil bli en driver for næringslivet til å utvikle ny teknologi. Deretter er det å få til en avtale på regnskogfinansiering. Obama har lagt fram for senatet et svært finansieringsprogram for regnskog. Hvis det går igjennom, kan det trigge penger fra EU, Japan og andre. Da står Norge igjen som en pionér, sier Erik Solheim.

Men nettopp utslippsreduksjoner og forpliktelser for i-land og store u-landene er vanskeligst å bli enige om. De afrikanske landene skapte drama på forhandlingene denne uka da de krevde 40 prosents kutt for alle rike land. Det er det foreløpig bare Norge som vil love, og afrikanerne forlot møtebordet i protest. En sterk demonstrasjon som Solheim sier han støtter. Regnskogfinansiering er heller ikke for alle. Men penger på bordet til klimatilpasning, teknologioverføring og et framtidig finansieringssystem kan og må komme på plass nå, mener Solheim.

Det norske forslaget om å auksjonere bort en del av klimakvotene for å finansiere klimatilpasning i fattige land er fortsatt en del av debatten, men ligger ikke an til å bli vedtatt.

- Synd at Bjurstrøm slutter
Etter København er ikke forhandlingsleder Hanne Bjurstrøm med lenger, hun blir arbeidsminister fra 21. desember.

- Synes du det er synd at Hanne Bjurstrøm slutter?

Ja, Hanne har gjort en kjempejobb, uten tvil. Men at hun går videre til nye utfordringer er fint. København er på mange måter et naturlig stoppested, en viktig stasjon på veien.

Hvem som skal få jobben etter Hanne Bjurstrøm er ikke klart.

- Det blir en offentlig utlysning. Ingen er plukket ut på forhånd og det er ikke slik at noen automatisk rykker opp. Det er helt åpent, sier Solheim.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media