VIL ÅPNE FOR FANGST: Sametinget vil ha egne kvoter for fangst av flere delfinarter og niser i sjøsamiske områder. Foto: Shutterstock / NTB Scanpix
VIL ÅPNE FOR FANGST: Sametinget vil ha egne kvoter for fangst av flere delfinarter og niser i sjøsamiske områder. Foto: Shutterstock / NTB ScanpixVis mer

Delfinfangst i Norge

Vil åpne for delfinfangst i Norge

- Vil møte stor internasjonal motstand.

For snart to uker siden fikk det samiske partiet Nordkalottfolket med seg et enstemmig Sameting. Nå setter de i gang med arbeidet med å legalisere fangst av delfiner og nise i de sjøsamiske områdene i Nord-Norge.

- Vi mener dette er et viktig tiltak for å videreføre den samiske kulturarven, og en god måte å utnytte de ressursene i vi har i nærområdet, sier sametingsråd Silje Karine Moutka til Dagbladet.

Hun er den som har fått i oppgave å lede arbeidet, og forteller at forskningen nå viser at bestandene har kommet opp på et nivå som gjør det mulig å drive bærekraftig fangst.

Det er delfinartene kvitnos og kvitskjeving samt nise, Sametinget ønsker å åpne fangst på. Ifølge Havforskningsinstituttet er disse vidt utbredt i norske farvann, spesielt langs den nordlige norskekysten.

Seniorrådgiver for fiskeri og havmiljø i WWF, Fredrik Myhre, sier imidlertid at det er altfor prematurt å si noe om hvorvidt bestandene er på et nivå som gjør det forsvarlig.

- Per nå er det ikke nok vitenskapelig belegg og dokumentasjon som ligger til grunn for forslaget, slik Sametinget selv påstår. Kunnskap er helt avgjørende før man i det hele tatt begynner å vurdere å innføre kvotefangst, sier han, og legger til:

- En stor mangelvare i norsk fiskeri og havressursforvaltning er kunnskap om hvordan artene påvirker hverandre, og hvordan de påvirker og påvirkes av sine leveområder. Det kan få store konsekvenser for samspillet i naturen dersom vi ser helhetlig på høsting fra havet. Føre var-prinsippet skal ligge til grunn for all norsk fangstvirksomhet, inkludert fangstvirksomheten.

Kontroversielt vedtak

Gjennom de seinere tiåra har reguleringer fra Den Internasjonale Hvalfangstkommisjonen ført til at fangstnasjonene i verden enten har avviklet eller sterkt redusert fangsten. Norge har en spesiell avtale, og blant medlemslandene er det kun vi som driver kommersiell hvalfangst.

Hvalfangstkonvensjonen regulerer imidlertid ikke fangst av småhval og delfiner. Blant annet driver Japan, Færøyene og Canada fangst på flere delfin- og småhvalarter, som har høstet massiv kritikk internasjonalt.

Denne fangsten er også regulert av konvensjoner og kontrollorganer, men Myhre mener kritikken er høyst berettiget, blant annet på grunn av de uetiske fangstmetodene og underholdningsaspektet som preger fangsten.

- En eventuell åpning for fangst vil møte stor internasjonal motstand. Forvaltning av artene i havet, inkludert nise og delfiner, er avhengig av at vi ser de ulike bestandene i forhold til hverandre - også med land vi deler disse bestendene med.

Moutka på sin side, ser ut til å ta den internasjonale motstanden med knusende ro.

- Vi er klar over at dette er et kontroversielt tema, og vi er forberedt på at vi kan møte kritikk. Likevel mener vi at det er en så viktig del av både samisk og norsk kultur, som vi ønsker å ivareta og videreføre, sier hun.

Stort arbeid foran seg

- Jeg kan forsikre om at i all samisk fangst er vi opptatt av at den gjøres på en effektiv og skånsom måte som tar hensyn til dyret, understreker Moutka.

Hun forteller at saken ikke var varslet i forkant, men dukket opp i plenum under en komitébehandling. Med andre ord har hun et stort utredningsarbeid foran seg, der hun sier at hun vil jobbe tett med Sametingets administrasjon, forskere og sentrale myndigheter for å utforske mulighetene.

- Det er fortsatt mye vi må finne ut av, men vi er forberedt på å utrede dette grundig, og imøtekomme eventuelle krav og forventninger for å få iverksatt forslaget.