VIL BRUKE SLEKTA: Antallet barn som blir tatt ut av hjemmet og plassert i fosterhjem har økt kraftig de siste ti årene. Regjeringen vil at flere skal plasseres hos slektninger. Forskning viser at  at barn som bor i fosterhjem hos slektninger får mindre atferdsproblemer, mindre psykiske problemer, og har større stabilitet i plasseringer enn barn i ordinære fosterhjem.
VIL BRUKE SLEKTA: Antallet barn som blir tatt ut av hjemmet og plassert i fosterhjem har økt kraftig de siste ti årene. Regjeringen vil at flere skal plasseres hos slektninger. Forskning viser at at barn som bor i fosterhjem hos slektninger får mindre atferdsproblemer, mindre psykiske problemer, og har større stabilitet i plasseringer enn barn i ordinære fosterhjem.Vis mer

Vil at flere fosterhjemsbarn skal bo hos slektninger

Forskning viser at å bli plassert hos slektninger er bedre for fosterhjemsbarn. Nå vil regjeringen lovfeste at familien alltid vurderes som fosterhjem i omplasseringssaker.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Torsdag før påske ble det sendt ut et høringsnotat om forslag til endringer i barnevernloven. Der går det blant annet fram at regjeringen ønsker å styrke slektningers mulighet for å fungere som fosterforeldre.

«Kommunens ansvar for å alltid vurdere om noen i barnets slekt og nære nettverk kan velges som fosterhjem (...) foreslås lovfestet», heter det i høringsnotatet.

At barneverntjenesten alltid skal vurdere om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, står i dag i fosterhjemsforskriften § 4. Det som nå foreslås er at dette skal inn i loven.

Til Dagbladet skriver departementet at ambisjonen er at flere barn som tas ut av hjemmet skal plasseres hos slektninger.

- Det er ønskelig at flere barn, som ikke kan bo hjemme, kan bo i fosterhjem hos personer som de kjenner og har en tilhørighet til. Andelen barn som bor i fosterhjem i familie eller nære nettverk har økt de siste årene. Totalt bor ett av fire barn i slektsfosterhjem. I den nye stortingsmeldingen om fosterhjem foreslås det å styrke bruken av familieråd, som er en metode for å kartlegge ressurser og muligheter i barnas slekt og nære nettverk. I samme melding varsles det utvikling av et nasjonalt system for kartlegging av barn som en del av et helhetlig kvalitetssystem for hele barnevernet, skriver departementet til Dagbladet.

Sak i menneskerettighetsdomstolen Dagbladet skrev tidligere denne måneden om en norsk tvangsadopsjonssak sak som er tatt opp til behandling i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

I saken mener både barnets mor og hennes foreldre seg behandlet  i strid med menneskerettighetene.

I et brev EMD har bedt departementet svare på, spør de nettopp om rettighetene til besteforeldrene er ivaretatt, i og med at deres ønske om å overta omsorgen for barnet ikke ble hørt.

Klarer seg bedre Barn som havner i slektsfosterhjem klarer seg bedre enn barn som havner i fosterhjem utenfor egen slekt, viser forskning.

- Studiene vi har gjennomgått tyder på at barn i slektsfosterhjem både får mindre atferdsproblemer, mindre psykiske problemer, og har større stabilitet i plasseringer enn barn i ordinære fosterhjem, sier førsteamanuensis Amy Holtan ved Regionsenter for barn og unges psykiske helse, region nord til forskning.no

Antallet nye barn og unge under barnevernets omsorg økte med hele 52 prosent fra 2008 til 2012, og antallet har holdt seg på samme høye nivå.

I dag bor bare én av fire barn som er tatt ut av hjemmet i fosterhjem hos slektninger. Men dette tallet er på vei opp:

Av barn som flyttet inn i fosterhjem i 2014 ble 44 prosent flyttet til fosterhjem i slekt eller nettverk, opplyser departementet til Dagbladet.

Får videre fullmakter Parallelt med at notatet er ute til høring, vil en ny lov om anlending til å pålegge hjelpetiltak tre i kraft. Formålet med lovendringen er blant annet å forebygge mer inngripende tiltak, som omsorgsovertakelse.

Loven, som trer i kraft 1. april, gir barnevernet flere nye fullmakter:

Barnevernet kan blant annet pålegge foreldre å sende barna på leksehjelp, fritidsaktiviteter, samt at det skal bli lavere terskel for at barnevernet kan sette inn kontrolltiltak.

At foreldre kan pålegges å levere urinprøver, at de kan få meldeplikt er eksempel på slike tiltak. I tillegg lempes det på vilkårene for tilsyn i hjemmet.