HUNDEBÆSJ TIL BESVÆR: Her er søppelkassene overfylt med hundebæsj som hundeiere har plukket opp, ute i marka opplever turgåere at hundebæsj og hundeposer ligger strødd. Foto: NTB Scanpix
HUNDEBÆSJ TIL BESVÆR: Her er søppelkassene overfylt med hundebæsj som hundeiere har plukket opp, ute i marka opplever turgåere at hundebæsj og hundeposer ligger strødd. Foto: NTB ScanpixVis mer

Vil avsløre hundeeiere med finnerlønn og DNA-analyse av hundebæsj

Karl Kjeldsen i Bærum mener det bør svi for hundeeiere som ikke plukker opp hundebæsj.

- Da jeg klippet plenen i går oppdaget jeg igjen hundedritt på eiendommen. Det er et yndet sted å gjøre fra seg, sier Karl Kjeldsen (73) fra Hosle i Bærum til Dagbladet.

Han forteller at det ligger hundedritt overalt når snøen forsvinner. Det er hundedritt som eierne ikke har plukket opp og også poser med hundedritt inni.

Ifølge Kjeldsen er dette et problem ved Haga golfbane i Hosle.

LEI: Karl Kjeldsen (73( fra Hosle i Bærum mener hundeeiere bør klare å plukke opp hundelort etter seg. Foto: Privat
LEI: Karl Kjeldsen (73( fra Hosle i Bærum mener hundeeiere bør klare å plukke opp hundelort etter seg. Foto: Privat Vis mer

- Det er et flott rekreasjonsområde hvor bonden slipper ut sauene sine. Mange skoleklasser og barnehager benytter seg av området. Jeg er ikke motstander av hund, men jeg mener hundeeiere kan gjøre litt, sier Kjeldsen.

Han er ikke den eneste som har irritert seg over problemet. Dagbladet og en rekke andre medier har meldt om irritasjon over hundeekskrementer i naturen og der folk ferdes flere ganger.

Klekkelig bot

Etter en ferietur til Fuengirola i Spania ble Kjeldsen inspirert til å skrive et brev til Bærum kommune med et forslag for å få bukt med problemet.

Det var Budstikka som først omtalte saken.

Forslaget er obligatorisk DNA-registrering av alle hunder, slik at ekskrementer fra hunder som ikke er blitt plukket opp, kan spores tilbake til hunden og eieren. Eieren som ikke har plukket opp bæsjen vil da bli straffet med bot.

HUNDEBÆSJ TIL BESVÆR: Maritzelda Nielsen og hunden Chichi er lei av å plukke hundebæsj etter andres hunder. Video: Anita Arntzen / Dagbladet Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer Vis mer

- Det er 500 euro i bot i Spania. I Norge bør mellom 5000 og 10 000 kroner være avskrekkende nok, sier Kjeldsen.

Kjeldsen har feriert i Fuengirola siden 1968. Ifølge ham har byen gått fra å være en møkkete by til å bli en ren by etter at det ble innført bøtelegging av hundeeiere.

Foreslår finnerlønn

For å få ekskrementene sendt inn til analyse forutsettes også et system slik at hundebæsj som ligger igjen blir sendt inn til analyse.

- Kanskje man kunne ha en form for finnerlønn? For eksempel at de som sender inn bæsjen får 10 prosent av boten. Det kan kanskje være en inntektskilde for korps eller andre foreninger. Jeg tror det kunne hatt en preventiv virkning slik at man hadde fått en slutt på dette, sier Kjeldsen.

Kjeldsen forteller at han ikke har sett hundeeiere plukke opp hundedritt i Spania før i vår.

- Der er det påbudt at alle hunder må DNA-registreres. Da får de et bevis som henger i halsbåndet. De som ikke registrerer hunden får en bot på 370 euro, sier han.

Kjeldsen mener det må gå an å finne en løsning også i Norge.

- Hvis de klarer å gjennomføre dette i Spania bør vi klare å gjennomføre det i Norge også, sier han.

Kan smitte hundeeiere

- Om man kan ta synderne så er det bra. Det er et spennende prosjekt, sier Torill Moseng, president i Den norske veterinærforeningen til Dagbladet.

Hun understreker at en slik ordning forutsetter et påbud om ID-merking av alle hunder. Dette mangler i Norge i dag og er noe veterinærforeningen ønsker.

- Vi har foreslått for myndighetene at Norge må innføre lovpålagt ID-merking av alle norske hunder registrert i et nasjonal register slik man har i de fleste europeiske land. Vi har foreslått det lenge av flere grunner. I dag er det blitt lettere å innføre hunder fra utlandet. Derfor blir det også flere eksotiske sykdommer, sier hun.

Moseng sier at eksotiske sykdommer er ikke et stort problem blant hunder i Norge per nå, men understreker at hundebæsj kan føre til smitte mellom dyr og smitte mellom dyr og mennesker.

- Diarésykdommer kan smitte mellom hunder. Det er viktig å plukke opp etter seg. Hunder lukter på annen hundebæsj og så lukter de eller slikker på eieren etterpå, sier hun.

Over 1000 bæsj

Moseng mener de fleste hundeeiere er flinke til å plukke opp etter seg, men at det ikke skal mye til før lort fra hunder påvirker.

- I et område er det nok at bare to hundeeiere lar være. Hvis hundene bæsjer et par ganger om dagen blir det mellom 1400 og 1500 hundebæsj i ett område i løpet av et år, sier Moseng.

Eilev Gunleiksrud i Natur og idrett i Bærum kommune har uttalt til Budstikka at Kjeldsens forslag er spennende. Gunleiksrud har lovet å sjekke om det er mulig å innføre forslaget med DNA-registrering og analyse av hundebæsj i kommunen.

Dagbladet meldte i 2016 at spansk politi hadde fått nok av hundebæsj på gatene. For å ta hundeeiere som ikke plukker opp hundebæsjen etter dyrene sine opprettet også myndighetene i den spanske byen Mislata en database med hunde-DNA.

Det ble gatefeiernes oppgave å samle inn hundemøkk og sende ekskrementene inn til DNA-analyse.