Vil bare dø

Noura Adam (9) mistet sin mor og far da regjeringshæren og arabisk milits angrep landsbyen. Den eneste hun har igjen, er bestemoren. Nouras familie ligger begravd i en av massegravene i den utbrente byen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

JEBEL MARRA, DARFUR, SUDAN(Dagbladet): Restene av en smeltet plastkoffert, svidde skosåler, og utbrente kopper og kar vitner om at landsbyen Kidingir en gang har vært en livlig boplass for om lag to tusen mennesker. Ellers gir Kidingir en følelse av uvirkelig brutalitet. Nedbrente hytter, utbombede hus og en ubehagelig stillhet sier at noe ufattelig grusomt har skjedd her. De fleste i landsbyen har flyktet, men noen få, de fleste kvinner og barn, har kommet tilbake for å lete etter mat i ruinene.

Ved inngangen til en av hyttene nærmest skolen sitter ei lita jente og stirrer apatisk ut i lufta. Hun løfter så vidt blikket når Dagbladet setter seg ned ved siden av henne. Det er bare noen måneder siden hun mistet begge foreldrene og alt hun eide.

Flyktet fra bombene

-  Det begynte med at et Antonov- bombefly sirklet over landsbyen, sier Noura, og stirrer ned i bakken. En svidd jordvegg er det som er igjen av barndomshjemmet. Før hun svarer videre, retter Noura omhyggelig på kjolen, kikker ut i lufta og fukter leppene. Så kommer den grufulle fortellingen om hvordan den 9 år gamle jenta overlevde angrepet som trolig tok livet av om lag hundre mennesker, inkludert begge foreldrene.

Noura var på vei til skolen da bombeflyet fra regjeringshæren sirklet over landsbyen den 7. januar.

Barn i Darfur vet fra tidligere erfaringer at dette betyr fare, så i stedet for å fortsette mot skolebygningen, begynte Noura å løpe oppover åsen.

-  Jeg bare løp oppover der, forteller 9-åringen, og peker mot en åskam.

Massevoldtekt

På skolen hadde Majda Haroon Mohammed så vidt begynt undervisningen. Tallene på tavla vitner om at elevene i sjette klasse skulle ha matematikk denne dagen. Da duren fra Antonov-flyet nærmet seg, begynte barna å gjemme seg under pultene sine. Majda forsøkte å berolige elevene. I klassen ved siden av hadde de trolig fått øye på den arabiske militsgruppa, Janjaweed, og soldater fra regjeringshæren. Majda forteller i ettertid at hun hørte folk i siderommet rømme skolebygningen.

-  De kom så raskt at jeg ikke rakk å flykte, sier Majda. Og beskriver hvordan en av soldatene tok et nakkegrep og slengte henne i bakken.

-  Tre soldater fra regjeringshæren og en fra Janjaweed voldtok meg. De sa at de ville drepe oss alle fordi vi er slaver, forteller Majda. Etter to dager liggende på gulvet i klasserommet, greide hun å reise seg. Utenfor skolen så hun hauger med lik. To av de døde var Nouras foreldre, bekrefter Majda.

Lukt av lik

Under et stråtak tvers over gårdsplassen der Noura vokste opp, sitter bestemoren Hawo Ahmad Hassan. Med beina rett ut kikker hun tomt ut i lufta. Det er Hawo som nå tar seg av barnebarnet.

-  Jeg var ute på markene da angrepet skjedde. Da jeg kom tilbake til landsbyen, fant jeg bare ruiner. Det luktet vondt fra alle de døde, sier Hawo. Likene av datteren og svigersønnen fant hun utenfor skolen. Derfor tror hun de var på vei for å hente Noura da de ble angrepet og drept.

-  Jeg kjente ikke igjen ansiktene. De var blitt deformert av varmen og ødelagt av gribbene, men jeg kjente igjen kjolen til datteren min, forteller Hawo. Hun gråter ikke. Bare fortsetter å kikke ut som om hun venter på noe langt, langt borte. Noura har tatt plass bak bestemoren. De to fant tilbake til hverandre etter at Noura returnerte til Kidingir noen uker etter angrepet. Nå lever de av halvbrente korn og det de ellers måtte finne i den utbrente landsbyen. Ingen hjelpeorganisasjoner har tillatelse fra Khartoum til å hjelpe de sivile her.

Systematiske overgrep

Nouras historie gjentar seg overalt hvor Dagbladet møter ofre for borgerkrigen i Darfur. Til tross for at regjeringen Khartoum nekter for at de er involvert i den etniske rensingen, forteller alle her i Jebel Marra om et tett samspill mellom regjeringsstyrker og den arabiske Janjaweed-militsen. Voldtekt, henretting av sivile, brente landsbyer og stjålne husdyr synes å være en systematisk framgangsmåte for overgrepene, som er støttet av sovjetiske Antonov-bombefly.

-  Dette er folkemord. De vil drepe oss alle sammen fordi vi er afrikanere, hevder Elsadig Elzein Rokero, ansvarlig for humanitære og menneskerettighetsspørsmål i Sudan Liberation Movement Army, SLM/A. Det er denne opprørsgruppa som har kontroll over Jebel Marra.

Siden kampene i Darfur tok seg kraftig opp i februar 2003, har Rokero reist fra landsby til landsby for å dokumentere overgrepene. Nitid har han skrevet ned hvor mange som er drept, voldtatt og skadd i hver familie. Dessuten antall hus som er brent, og husdyr og eiendeler som er stjålet.

Dokumentasjonen støttes av liknende funn gjort av organisasjoner som Human Rights Watch og International Crisis Group andre steder i Darfur.

Etnisk rensing

Nøyaktig hvor mange som er berørt av konflikten i Darfur er vanskelig å anslå, siden store deler av regionen er isolert av regjeringsstyrker. Om lag 200 000 flyktninger har krysset grensen til Tsjad. Tallet på berørte inne i Darfur kan være så mange som 2 millioner, mener FN. Antall drepte varierer fra 10 000 til 30 000.

Roger Winter i det amerikanske nødhjelpsdirektoratet USAID sier til Dagbladet at den humanitære situasjonen i Darfur trolig blir verre etter som regjeringen i Khartoum systematisk forhindrer nødhjelp i å nå de hjelpetrengende i Darfur.

-  Dette er opplagt etnisk rensing, sier han.

Assisterende høykommissær for flyktninger, Kamel Morjane, vil ikke si at krigen i Darfur er folkemord, slik verden var vitne til i Rwanda i 1994.

-  Det internasjonale samfunn burde føle seg mer ansvarlig for det som skjer i Darfur, sier Morjane.

Mens FN og vestlige statsledere fortsetter å uttrykke bekymring for situasjonen i Darfur, lever folk i landsbyer som Kidingir i frykt for nye overgrep. Janjaweed og regjeringsstyrker er stadig å se i området, og etter at opprørsgruppa SLM/A tok opp våpnene i februar i fjor, har angrepene kommet tettere.

Bak den gule skolebygningen ligger en av flere massegraver i Kidingir. Noura stopper ved en av sandhaugene, holder hendene for ansiktet og gråter stille.

-  Hun gråter hver gang vi går forbi graven, forteller bestemoren.

-  Vi har mistet alt. Det er ingenting igjen for oss her. Neste gang de angriper, kommer vi ikke til å flykte. Da vil vi bare dø.

UTBRENT Skolen Noura Adam pleide å gå på.
HÅPLØST: Noura Adam (9) fortviler sammen med bestemoren Hawo. Landsbyen Kidingir var en gang en livlig by for to tusen mennesker. nå er det bare noen få i ruinene etter angrepene.
MISTET ALT: Noura ved graven hvor hennes mor og far ligger begravet. - Vi har mistet alt. Det er ingenting igjen for oss her. Neste gang de angriper, kommer vi ikke til å flykte. Da vil vi bare dø, sier bestemoren.
UTBRENT LANDSBY: Noura Adam mistet begge foreldrene sine da Janjaweed militia og sudanske regjeringssoldater angrep landsbyen hunbor i.
VOLDTATT: Lærer Majda Haroon Mohammed ble voldtatt og mishandlet i landsbyen Kidingir.