TRIVES: Marte Eidsand Kjørven med Vilma (2) og Ketil Vestrum Einarsen med Felix (2) er godt fornøyd med tilbudet i Voldsløkka barnehage for hørselshemmede. Foto: Anita Arntzen / Dagbladet
TRIVES: Marte Eidsand Kjørven med Vilma (2) og Ketil Vestrum Einarsen med Felix (2) er godt fornøyd med tilbudet i Voldsløkka barnehage for hørselshemmede. Foto: Anita Arntzen / DagbladetVis mer

Vil beholde spesialskolen

Reagerer sterkt på kritikken mot forslaget til Solberg-regjeringen.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Foreldre til hørselshemmede barn ønsker seg valgfrihet og reagerer sterkt på kritikken mot forslaget til Solberg-regjeringen om å gjeninnføre statlige skoler for hørselshemmede.

Generalsekretær i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF), Anders Hegre, kalte nylig forslaget for et stort og alvorlig tilbakeskritt.

Hvem vet best? - Min toårige datter Vilma er hørselshemmet med høreapparater — vi vil at hun skal gå på skole for hørselshemmede, Marte Eidsand Kjørven.

- Jeg tror ikke det finnes én riktig løsning for alle hørselshemmede barn i Norge, og jeg forbeholder meg retten til å mene hva som er riktig for mitt barn.

- Anders Hegre i HLF har ikke møtt datteren min — hvordan kan han vite hva som er best for henne, spør Kjørven.

Tospråklig Dagbladet møter henne og datteren i Voldsløkka barnehage for hørselshemmede sammen med Ketil Vestrum Einarsen og sønnen Felix (2), som ble født døv. Han fikk innoperert cochleaimplantat da han var ett år gammel.

- Målet er at Felix skal bli tospråklig, sier Ketil Vestrum Einarsen.

- Men jeg er opptatt av at alle skal kunne ta et individuelt valg basert på det enkelte barns behov. For noen er nærskolen best, for andre er det egne skoler for hørselshemmede, eller en kombinasjon. Dette er ikke en ensartet gruppe, hørselshemmede barn trenger et bredt tilbud av høy kvalitet, sier Einarsen.

Fire av fem Marte Eidsand Kjørven beklager at valgmulighetene for mange døve og hørselshemmede barn er borte.

- Blant annet fordi den forrige regjeringen bestemte at fire av fem statlige skoler for hørselshemmede skulle legges ned. For oss som bor i Oslo er det heldigvis valgmuligheter.

- Vi kan velge nærskolen, vi kan velge Vetland skole for hørselshemmede på Oppsal (i kommunal regi) eller vi kan forhåpentligvis i nær fremtid velge en statlig skole. Jeg synes alle familier burde ha denne valgmuligheten, sier Marte Eidsand Kjørven.

Krystallklar Hun vil ha inkludering i nærskolen for de som ønsker det, inkludering i tilrettelagt skole for de som ønsker det.

- Og ikke minst et samfunn som sender krystallklare beskjeder til barna om at de er like vellykket og like mye verdt uansett opplæringssituasjon, sier Kjørven.

Forutsigbarhet Oppvekstkonsulent Aina Therese Fossum i Norges Døveforbundet opplyser at Døveforbundet støtter Solberg-regjeringens forslag.

- Vi synes det er positivt med diskusjoner og meningsutvekslinger rundt løftene i den nye regjeringsplattformen.
At også staten tar ansvar for grunnskoletilbudet til hørselshemmede representerer for mange en styrking av forutsigbar inkludering, språkmiljø og fagkompetanse. Dette ønsker vi selvfølgelig velkommen, sier hun.

Styrket tilbud Foreldre- og oppvekstutvalget i Døveforbundet jobber for å sikre et fullverdig opplæringstilbud for alle hørselshemmede barn.

- Vi mener at lovnaden i regjeringserklæringen også vil styrke skoletilbudene til de som går integrert.
Elevene som også skal ha et deltidstilbud fremover vil være tjent med større språk- og fagmiljøer. For at alle skal kunne få det opplæringstilbudet de har krav på og trenger, er det behov for mangfold og valgmuligheter, både for foreldre og barn, sier Fossum.

Ivareta tegnspråk Hun mener det er betryggende at regjeringen ser viktigheten av dette.

- Vi ser tydelig i samtaler med foreldre til hørselshemmede barn, at interessen for flerspråklighet, deriblant tegnspråk, stadig er økende.
- Disse foreldrene og deres barn er de som kommer til å ivareta tegnspråk, døves kultur og historie i fremtiden, og det er da veldig viktig at disse får lov til å uttale seg, sier oppvekstkonsulenten.

Sosialt utbytte Generalsekretær Anders Hegre i HLF understreker at det er det enkelte barns behov for oppfølging som er avgjørende.

- Flesteparten av dagens 2500 hørselshemmede barn trenger godt tilrettelagte klasserom, hørselsteknisk utstyr, og lærere med kompetanse på undervisning av denne gruppen i hjemmeskolen.
- Vi trenger god talespråklig oppfølging og tegnspråkmiljøer i kommunene, slik at elevene får fullt faglig og sosialt utbytte, sier han.

Internat-motstand - Det vi ikke har noen tro på, og som vi reagerer på dersom det er regjeringens politikk, er å gjeninnføre en ordning hvor foreldrene må sende barna avgårde til statlige internatskoler for døve.

Etter at denne politikken ble kjent har HLF fått mange henvendelser fra bekymrede foreldre som frykter at tilretteleggingen i hjemmeskolen skal falle bort og at de dermed blir tvunget til å sende barna sine fra seg, sier Anders Hegre.