VIL TA VERDIDEBATTEN: Jeg håper vi klarer å bli mer tolerante og mangfoldige neste år, sier Kristin Halvorsen. Foto: Henning Lillegård / Dagbladet
VIL TA VERDIDEBATTEN: Jeg håper vi klarer å bli mer tolerante og mangfoldige neste år, sier Kristin Halvorsen. Foto: Henning Lillegård / DagbladetVis mer

Vil bekjempe myter om islamistisk stat og sharialover i Norge

Derfor mener Kristin Halvorsen vi er forpliktet til å fortsette med 22. juli-diskusjonene.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Jeg har sett påstander i debatten som jeg før 22. juli trodde ikke hadde særlig nedslag. At vi kan bli en islamistisk stat eller at sharialover er rett rundt hjørnet, er eksempler på myter som er ute og går. Vi må ta argumentene og gå inn i disse diskusjonene. Det er en verdiforpliktelse vi har, sier Halvorsen til NTB.

Hun håper at vi har lagt «debatt om debatten» bak oss.

- Det er blitt mye av det, og så kommer den skikkelige debatten ikke i gang. Jeg tror at det har vært en ganske stor usikkerhet mange steder om hvordan vi skal få debatten til å gå videre. Men vi har ikke noe valg. Vi må diskutere hva slags mangfold vi skal ha. Det er avgjørende at vi klarer å videreutvikle fellesverdier som toleranse, demokrati, åpenhet og mangfold. Jeg håper vi klarer å bli mer tolerante og mangfoldige neste år, sier Halvorsen.

Nytt engasjement Selv skal hun neste år takk for seg som SV-leder. Det skjer på partiets ekstraordinære landsmøte på Lillestrøm i mars.

- Jeg går av etter 15 år som partileder. Det er overraskende lenge, også for meg selv, humrer Halvorsen.

Oppslutningen om SV har svingt mellom 6 og 12,5 prosent i stortingsvalgene under hennes ledelse. I det siste har det vært kort mellom bunnmålingene, og tida med tosifret prosentoppslutning er et fjernt minne.

Halvorsen tror at et ledeskifte vil skape nytt engasjement:

- Neste generasjon er unge, men likevel rutinerte. De gjør ting på en litt annen måte og har litt andre prioriteringer enn jeg har hatt. De kan åpne partiet for nye generasjoner og nye politiske debatter, sier Halvorsen.

Vil bidra Selv om det bare er en formalitet, påpeker Halvorsen at det er opp til den nye ledelsen om hun fortsetter som kunnskapsminister når hun går av som SV-leder.

- Jeg har sagt at jeg vil bidra fram til 2013. Hva som kommer etter det, bruker jeg ikke en kalori på i dag. Jobben som kunnskapsminister krever hundre prosent, og da kan jeg ikke tenke på «etterpå», sier Halvorsen bestemt.

Flere må fullføre Inne på sitt nye kontor i Kunnskapsdepartementets langsiktig midlertidige lokaler i Kirkegata midt i Oslo sentrum, gleder Halvorsen seg over at departementets medarbeidere endelig er samlet under ett tak igjen.

- På det meste var vi spredt på åtte forskjellige steder etter 22. juli. Nå er vi fullt ut operative, og klar til å ta fatt på innføring av valgfag i ungdomsskolen og mer yrkesretting av yrkesfagene. Det må til for å få flere til å gjennomføre videregående skole, sier Halvorsen.

Statusheving Spesielt yrkesfagene vil få kunnskapsministerens oppmerksomhet framover:

- Det er avgjørende at vi får opp statusen til yrkesfagene. Mange tror at kunnskapssamfunnet handler om å få flere gjennom universiteter og høyskoler, men det er feil. Vi kommer til å mangle 65.000 fagarbeidere i 2030 hvis vi ikke får utdannet flere. Da må vi ha opp kvaliteten og statusen på de jobbene. Vi har en tradisjon med høy kvalitet på fagarbeidere. Med mye innleid ufaglært arbeidskraft er dette i fare. Norge klapper sammen dersom svensker og polakker reiser hjem. Det har vi kort tid på å vaksinere oss mot, sier Halvorsen.

(NTB)