- Vil bli en verkebyll

- Vi trenger ikke gjøre oss til trippelmordere for så lite penger. Det er helt uhørt, sier Veronica Orderud.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- Dette blir tøft for ekteskapet

I det halvtimes lange intervjuet med NRKs Viggo Johansen forteller ekteparet Orderud om livet etter drapene på Pers familie og om hvordan det er å sitte i Skien kretsfengsel som ektepar.

- Vi har normale arbeidsdager fra 8 til 15. Vi låses inn halv ni om kvelden, og da er vi i grunnen ganske slitne, forteller Veronica.

Hun legger ikke skjul på at det er vanskelig å holde hverandre oppe under soninga i fengsel. Dét å se den andre deprimert, trekker en ned.

- Det er fryktelig vanskelig. Det er veldig fort at begge to ender opp deprimert. Det er kanskje ikke så lurt å se hverandre for mye heller. Men det er bedre enn før Per kom til Skien kretsfengsel, sier hun.

De to snakker ofte om saken.

- Det har blitt tegnet bilder av oss og fortalt historer som ikke er sanne. Jeg har følt at det har vært en rolle som har vær skrevet for meg i denne saken, som jeg ikke kjenenr i det hele tatt, sier Veronica.

Per Orderud mener at han har blitt fremstilt som en dott:

- Som at jeg er en tøffel som blir dominert og kuet, en veik, veldig svak person som lar meg styre av Veronica. Det er så langt fra meg som det går an å komme, egentlig. Jeg tror jeg kan si at jeg har ganske sterke meninger hvis jeg vil si fra, sier han.

Veronica begriper ikke at ikke noen har heksebildet som har blitt tegnet av henne.

- Jeg synes det er fryktelig urettferdig og fryktelig merkelig at det kan skje når man er kommet til 2002. Jeg er selvstendig, oppegående, står for mine meninger og vil kunne klare meg selv. Å angripe meg og det jeg står for, blir å angripe alle moderne kvinner, på en måte. Jeg synes det er rart at ingen har reagert på det, sier hun.

Paret innrømmer at de hadde kommet langt bedre ut hvis de ikke hadde løyet i begynnelsen. Men ingen av dem hadde ventet at de skulle bli felt i to rettsinstanser og avvist av Høyesterett.

- Da var jeg helt tom. Det hadde jeg aldri venta. Saken var ikke tilstrekkelig opplyst. Jeg fatter det ikke, sier Per til NRK.

Ingen av dem vil akseptere å sone ferdig dommen.

- Nei. Det klarer ikke jeg å forholde meg til. Jeg står fast at jeg ikke har gjort noe som jeg bør sitte i fengsel for. Det går ikke an å akseptere urett. Enkelte kritiserer at vi snakker nå, nå må vi være stille. Men det som er viktig nå, er å bli denne verkebyllen, slik at folk lurer på om dette er rett, sier hun.

Begge kritiserer etterforskningen og mener at påtalemyndigheten ikke har etterforsket alle bevisene godt nok. Veronica mener at ekteparet ikke har motiv for å ta livet av svigerfamilien.

- Vi trenger ikke gjøre oss til trippelmordere for så lite penger. Det er helt uhørt. Da får man lete andre steder.

På spørsmål om hva han drømmer om, blir Per helt taus og klarer ikke å svare. Han kjemper lenge med tårene, mens kona stryker ham over armen.

- Jeg er skuffa. Man er redelig, og så vil ikke aktoratet høre på det. De fortsatte som om ingenting har skjedd. Jeg skjønner det ikke.

Ingen av dem hadde trodd at de hadde styrke nok til å takle to fellende dommer. Veronica sier at hun neppe hadde klart den første rettssaken hvis hun hadde visst resultatet.

- Hadde jeg visst at jeg skulle bli dømt i lagmannsretten, så hadde jeg ikke vært med der heller, sier hun.

Hun spør om hva som er alternativet og refererer en journalist som sa til henne at han ikke hadde orket å sone hvis han var uskyldig.

- Enten så sitter du her fordi du vet at det er mange som tror på deg, eller så tar du livet av deg, sier hun.

Per kjemper med tårene enda en gang.

- Hvis det er begått en feil, så skal man ikke gi seg. Det er helt utrolig hva et menneske kan klare, sier han.

Nok en gang blir han spurt om hva han drømmer om. Denne gangen klarer han å svare.

- Å spasere ut herfra. Det er drømmen nå. Så fort som mulig.