MANGE KAN REDDES:  Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) vil bruker mer penger på forebygging slik at flere mennesker kan reddes.  Foto: Krister Sørbø / NTB Scanpix
MANGE KAN REDDES: Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) vil bruker mer penger på forebygging slik at flere mennesker kan reddes. Foto: Krister Sørbø / NTB ScanpixVis mer

Vil bruke bistandspenger på forebygging

Utviklingsminister Heikki Holmås (SV) vil bruke mer av bistandsbudsjettet å forebygge omfanget av katastrofer.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

- I dag brukes om lag 20 prosent av verdens nødhjelpspenger umiddelbart etter at katastrofene inntreffer. Bare én prosent brukes til å forebygge og sørge for at katastrofene kunne fått et mindre omfang, sier SV-statsråden til NTB i New York.

- Hva vil du gjøre, legges det nå mer penger på bordet for dette?

- Ja. Vi kommer til å sette av mer penger til forebygging i tiden som kommer, fordi det er den beste måten å hindre at mennesker lider som følge av for eksempel sult og flom.

- Kan forutse mye Holmås møtte tirsdag FNs nødhjelpskoordinatorer og utviklingsprogram for å diskutere nettopp hvordan man kan forsøke å endre responsen når det skjer større naturkatastrofer som jordskjelv, flom eller sult.

- Mange mennesker kan reddes og unngå sult og feilernæring dersom vi forebygger. Det handler om å se hvilke farer som ligger i forskjellige områder, sier Holmås.

Utviklingsministeren mener mange katastrofer kan varsles på forhånd fordi kunnskapen nå er stor på mange områder.

- For eksempel i en sultkatastrofe der man ofte vet på forhånd at det blir matmangel. Her må mer gjøres for å forhindre at folk da ikke er forberedt og at det ikke er et hjelpeapparat på plass fra det internasjonale samfunnet, sier Holmås.

- Vil skje hyppigere De siste årene har han sett flere katastrofer i form av enorme skogbranner, jordskjelv og hungersnød og Holmås påpeker at naturkatastrofer bare vil skje oftere, som følge av klimaendringene:

- Det er liten tvil om at dette vil skje hyppigere i årene som kommer. Da er det desto viktigere at vi endrer måten vi responderer på. Fra å komme løpende etter hver gang det skjer en stor katastrofe, til å sørge for at vi forebygger så godt vi kan i de områdene vi vet er utsatt og dermed kan redde mange liv.

Han trekker fram at givergleden er stor når en katastrofe først har skjedd, men at pengene ikke sitter særlig løst på forebygging.

- I tillegg til å øke fokuset på dette bør vi også bruke overskudd etter store nødhjelpsaksjoner og vri det over til videre forebygging på lang sikt, avslutter han.

(NTB)