Vil bruke Chelsea-eier til å temme Putin

Slik kan Abramovitsj redde forholdet mellom Russland og Vesten.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet.no): Krigen i Georgia førte til global nedkjøling og kald-krig-liknende tilstander, der de verbale skuddsalvene satt løst mellom Moskva og Washington. 

I kjølvannet av konflikten har EU-landene forsøkt å bli enige om sanksjoner for å straffe den russiske aggresjonen. Uten å lykkes.

Nå taes det til orde for at det er Russlands oligarker som må bli skyteskive for en eventuell sanksjonspolitikk.

Midt i blinken blant dem, Chelsea-eier Roman Abramovitsj.

- Må straffe oligarkene for å straffe Putin

42-åringen som slo seg opp på olje og aluminium anslås å ha en formue på 132 milliarder.

Siden han kjøpte fotballklubben Chelsea for flere hundre millioner kroner i 2003 har den russiske oligarken pøst inn penger for å sikre London-klubben de beste spillerne og trenerne.

Og innimellom har «Mr. Chelski» turnert norskekysten med sine luksusyachter.

KALT INN PÅ TEPPET: Vladimir Putin da han som president tok imot Chelsea-eier og guvernør i Tsjukotka-regionen, Roman Abramovitsj, på sitt kontor mai 2005. Foto: AFP PHOTO/ITAR-TASS/SCANPIX
KALT INN PÅ TEPPET: Vladimir Putin da han som president tok imot Chelsea-eier og guvernør i Tsjukotka-regionen, Roman Abramovitsj, på sitt kontor mai 2005. Foto: AFP PHOTO/ITAR-TASS/SCANPIX Vis mer

Men det er disse pengene og eiendelene som nå må inndras, dersom Vesten virkelig ønsker å straffe Russland.

Det mener den russiske finansfyrsten og Putin-kritikeren Boris Berezovskij.

- Vesten spiller etter reglene til en demokrat, men Putin er en gangster. Han forstår bare makt, sier Berezovskij, fra sin eksiltilværelse i London, til avisa The International Herald Tribune.

Han mener Abramovitsj, sammen med en håndfull andre oligarker står i ledtog med Putin.

- De er en del av hans regime, sier Berezovskij, som neppe kan sies å ha et nøytralt synspunkt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Den frittalende Putin-kritikeren og tidligere støttespilleren til Boris Jeltsin har rettet milliardsøksmål mot Abramovitsj, angivelig fordi han skal ha tvunget Berezovskij til å selge sine andeler i Sibneft til langt under markedsverdi.

- Oligarkene i lomma på Moskva

Iver B. Neumann, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt (Nupi), mener likevel utspillet fra den omstridte Berezovskij har noe for seg.

Vil bruke Chelsea-eier til å temme Putin

- Min umiddelbare reaksjon er at Berezovskij her har et poeng. De oligarkene som er igjen i Russland er i lomma på Moskva.

- Et annet poeng Berezovskij forsøker å få fram, er at det vi tenker på som privatpersoners økonomi må sees i sammenheng med hele den russiske økonomien og forholdet mellom Russland og Vesten. Den russiske eliten er avhengig av den internasjonale økonomien. Det er her de har investert pengene sine. Den russiske økonomien er for svak til at eliten vil investere sine penger der, sier Neumann til Dagbladet.no.

Frykten nå er at den russiske aggresjonen skremmer vestlige investorer fra å gjøre forretninger med oligarker med bånd til Kreml.

Det russiske aksjemarkedet er på sitt laveste på to år.

- Dette er et skudd for baugen, et sjokk for disse menneskene. Forholdet til Vesten vil bli vanskelig. Det vil bli sanksjoner, aksjemarkedet stuper og styresettet er upopulært. Alt er Putins skyld, sier Anders Aslund, ekspert på Russland- og Øst-Europa-studier ved Peterson Institute for internasjonal økonomi i Washington, til International Herald Tribune.

Fått være i fred fra Putin

Ryktene om Abramovitsjs nære forbindelser til Kreml har vært forsøkt dysset ned i årevis.

Talsmann for Abramovitsj, John Mann, nekter å kommentere utspillene fra Berezovskij, under henvisning til den pågående etterforskningen.

Faktum er at da Putin etterfulgte Boris Jeltsin i 1999 snudde lykken for Russlands oligarker - med Abramovitsj som ett av unntakene. Både Berezovskij og Vladimir Gusinskij ble tvunget ut i en eksiltilværelse.

Den tidligere oljemagnaten og Yukos-eieren Mikhail Khodorkovskij fikk også merke Kremls vrede, da han i 2003 støttet opposisjonspartier foran parlamentsvalget.

Khodorkovskij var Russlands rikeste mann da han ble pågrepet i 2003. To år senere ble han dømt til åtte års fengsel for skatteunndragelse i en rettsprosess mange mente var politisk motivert.

Abramovitsj derimot har fått være i fred. Det til tross for at han har solgt unna aksjer både i oljeindustrien og i Aeroflot, og sånn sett løsnet på de økonomiske båndene til hjemlandet.

Men da oljemilliardæren i 2005 skulle selge sin eierandel i oljeselskapet Sibneft, var det Gazprom med nåværende president Dmitrij Medvedev i sjefsstolen som kjøpte Abramovitsjs andel for 70 milliarder.

- Er det så tette bånd mellom Medvedev, Putin og Abrahamovitsj?

- Det er det ingen tvil om. Det er bare å sjekke styresammensetning og hvem som snakker med hvem. De som er en del av den russiske eliten har måtte søke en aktiv samarbeidslinje med Moskva, sier Nupi-forsker Neumann til Dagbaldet.no.

Neppe gjennomførbart

Å gjennomføre sanksjonene Berezovskij foreslår, nemlig å fryse kontoene til Putin-vennlige oligarker, vil trolig bli svært vanskelig.

For det første må de økonomiske båndene mellom oligarkene og makthaverne i Kreml dokumenteres. Og for det andre må Vesten bryte med sine egne prinsipper.

- Vil det la seg gjøre å beslaglegge oligarkenes rikdom?

- Nei, det ville være veldig farlig. Da ville Vesten bryte med egne spilleregler og respekten for privat eiendomsrett. Vi kan ikke straffe enkeltindivider fordi de er lojale mot regimet, sier Neumann. 

Det spørs også om den politiske viljen er tilstede. Bak den harde ordbruken fra USA og Europas ledere ligger det et behov for samarbeid med Russland på områder som energipolitikk og sikkerhetspolitikk.

KJENT SKUE: «Mr. Chelski» på fotballtribunen med kjæresten Daria Zhukova.