ROSAT: Er forkortelsen for Roentgensatellit. Den er både satelitt og røntgenteleskop og har vært i bane rundt jorden siden 1. juni 1990. Satelitten er tysk og sendt opp av det tyske romfartsprogrammet.FOTO: EPA/EADS ASTRIUM
ROSAT: Er forkortelsen for Roentgensatellit. Den er både satelitt og røntgenteleskop og har vært i bane rundt jorden siden 1. juni 1990. Satelitten er tysk og sendt opp av det tyske romfartsprogrammet.FOTO: EPA/EADS ASTRIUMVis mer

Vil den treffe bebodde områder?

Om få timer styrter satelitten og røntgenteleskopet ROSAT mot jordoverflaten. Hva er sjansen for at noen blir truffet?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): Det er vanskelig å vite hvor ROSAT ender sine dager om få timer.

I øyeblikket går den i bane rundt jorden med en hastighet på åtte kilometer i sekundet.

Derfor vil noen få minutters forskjell på det atmosfæriske entringsøyeblikket, utgjøre flere 1000 kilometers forskjell på hvor den til slutt treffer jorden.  

Odds Det er uansett svært lite sannsynlig at den vil treffe mennesker når den treffer jordens overflate. Oddsene er satt til én til 2000. 

I øyeblikket ser det ut til at ROSAT treffer jorden en gang mellom klokken 13 og 20 søndag 23. oktober.  Du kan følge satellitten «live» her.

ROSAT er designet for å observere høyenergiske røntgenstråler i verdensrommet. Den ble skutt opp for 21 år siden og veier to og et halvt tonn. ROSAT`s yrkeskarriere varte i ni år, fire over sin forventede levetid på fem. I 1999 ble den skrudd av etter at utstyr om bord gikk i stykker. Siden den gang har den gått i en lav bane rundt jorden.

I sin levetid leverte den store mengder med data om alt fra supernovaer, sorte hull og andre kosmiske objekter. Satellitten laget det første kartet over røntgenstråling av hele himmelhvelvingen og oppdaget mer enn 80 000 røntgenkilder.

What goes up — must come down Den lave banen satellitten har holdt, har medført at passeringene i den øverste delen av atmosfæren, har trukket den stadig nærmere jorden og dens gravitasjonsfelt. Nå er den i ferd med å komme ned igjen, der den en gang kom opp.   

Mesteparten av ROSAT består av materiale som vil begynne å brenne straks den suser inn i atmosfæren.

Men det er ventet at rundt 30 deler og elementer på satellitten, er så varmebestandige, at de vil overleve hele veien ned til jordoverflaten.

Slik som satellittens tunge speilsystem.

2000 satellitter igjen Speilsystemet på ROSAT er bygget for å takle enorme temperaturer og veier rundt 1600 kilo.

På den andre siden, er heldigvis jordoverflaten gedigen. 500 millioner kvadratkilometer, for å være sånn passe omtrentlig. Og av dette er mesteparten vann og størsteparten av landjorda er ubebodd. Derfor er det svært lav risiko for at noen blir truffet. For at nettopp Du som leser dette skal bli truffet, er oddsen noe slik som én til noen trillioner. 

BANEKART: Klikk på bildet for å se en større versjon av ROSAT`s bane. FOTO: DLR/Illustrasjon
BANEKART: Klikk på bildet for å se en større versjon av ROSAT`s bane. FOTO: DLR/Illustrasjon Vis mer

Av de 2000 satellitter som fremdeles er i bane, er Vanguard den eldste.

Den ble skutt opp 17. mars 1958 og var USA andre satellitt.

- Vanguard er den satellitten som har vært lengst i rommet - hele 53 år, sier Pål Brekke, seniorrådgiver for romforskningskoordinering ved Norsk Romsenter.

Brekke sier at ingen i Norge trenger å bekymre seg for å få deler av ROSAT i hodet. Til det går banen alt for langt mot sør.

- Siden ROSAT for det meste går over havet eller landområder hvor kun en liten prosent av dem er bebodd, er det lite sannsynlig at noen vil bli skadet av satellitten, sier Brekke.

Norsk Romsenter om ROSAT

Radioshowet «Science Friday» om hva som skjer når en satelitt entrer atmosfæren.