Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

-  Vil dø hjemme

Lungekreftsyke Brynjulf Wang (70) vet at han skal dø snart. For å klare å bo hjemme den siste tida, er han avhengig av at helsepersonell er villig til å komme hjem til ham.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

TRONDHEIM (Dagbladet): Brynjulf Wang sitter i en stol hjemme i stua på Jakobsli i Trondheim. Kreftlege Jarle Karlsen og sykepleier Sissel Austad har kommet på besøk fra Seksjon for lindrende behandling (SLB) ved St. Olavs Hospital.

-  Hvordan går det med pusten? spør Karlsen.

70-åringen forteller at det går tungt. Han klarer verken å gå eller ligge noe særlig lenger.

-  I natt har det vært helt forferdelig, sier han.

Tømmer lungene

Det er drøyt ett år siden Wang fikk diagnosen lungekreft. Operasjon var ikke mulig. Cellegift og stråling klarte ikke å kurere ham. De siste tre månedene har han fått hjelp fra SLB.

-  Mitt håp er at jeg skal få dø hjemme. Jeg er livredd for å måtte være på sykehuset, sier Wang.

At han skal få være hjemme krever god koordinering og samhandling mellom helsetjenestene.

Han har åpen telefonlinje til sykehuset. To ganger per dag får han hjelp av hjemmesykepleien. Hver natt kommer vektere fra Vaktsentralen og løfter ham fra sofaen til stolen. Flere ganger i uka ringer helsepersonell fra kreftavdelingen. En gang i uka får han legebesøk, og han må jevnlig på sykehuset for å tømme lungene for vann.

Direkte kontakt

-  Det er noen skjær i sjøen. Jeg har blant annet ventet i mange uker på en elektrisk rullestol. Men totalt sett fungerer det godt. Jeg føler meg trygg på å få den hjelpen jeg trenger, sier Wang.

Alvorlig kreftsyke med behov for lindrende behandling har vært en forsømt pasientgruppe i Helse-Norge.

Men i kjølvannet av etableringen av SLB i Trondheim i 1993 har det poppet opp spesialtilbud flere steder i landet.

-  Det fundamentale er symptomlindring. Hjelpetilbudet må legges til rette der pasienten er, enten han bor på sykehjem, på sykehus eller hjemme, sier professor og overlege Stein Kaasa. Han har ledet palliativ-prosjektet på St. Olavs Hospital i ti år. (Palliativ er et legemiddel som lindrer symptomer uten å helbrede, red.anm.)

Og god koordinering er alfa og omega.

-  Alle praktiske hjelpemidler må være på plass, samtidig som pasientene får tett medisinsk oppfølging og støtte til dagligdagse gjøremål. For å få dette til må de spesialiserte tjenestene ved sykehuset samarbeide tett med den kommunale helsetjenesten. Systemet må være fleksibelt. Pasientene må kunne kontakte oss direkte uten å måtte gå om fastlegen, sier Kaasa.

Væske i lungene

Tilbudet til døende kreftsyke i Trondheim består av 12 palliative plasser på Havstein sykehjem, som er et integrert tilbud mellom kommunen og St. Olavs Hospital. I tillegg har SLB 12 senger, et poliklinisk tilbud og et team som kan reise ut til pasientene. Hovedmålet er at de som vil, skal få være hjemme mest mulig. Dette krever at hjemmesykepleien fungerer som en forlenget arm av SLB og at kommunikasjonen mellom dem er god.

-  Alle som bor hjemme har en journal. Vi og hjemmesykepleien kan lese hverandres journaler. Etter innleggelse skal pasienten ha med seg en epikrise (utredning av sykdommen, red.anm.). Den sendes også til hans fastlege, sier Jarle Karlsen.

Han lytter på lungene til Brynjulf Wang, som puster dypt inn. Legen konkluderer med at han nok har en del væske i lungene.

-  Jeg begynner å gå lei, sukker Wang. Legen trøster med at han nå må ta en dag og ei uke av gangen.

-  Fokus nå er du skal ha minst mulig plager, sier Karlsen.

Pengetrøbbel

Ifølge Stein Kaasa er det usikkert hva som skjer med palliativ-tilbudet i Trondheim neste år. Problemet er penger.

-  Våre pasienter faller mellom to budsjetter. Staten finansierer sykehusene, kommunene finansierer hjemmetjenestene og sykehjemmene. Men hvem betaler de palliative plassene på Havstein sykehjem, som er dobbelt så dyre som vanlige sykehjemsplasser, men likevel mye billigere enn sykehussengene?

Hittil har prosjektmidler dekket disse utgiftene, men staten har nå ikke forlenget denne bevilgningen, sier Kaasa. Han mener en ny finansieringsordning må på plass for å fange opp disse plassene.

-  Enten må pengene i større grad følge pasientene, eller så må det gis stykkprisfinansiering for disse plassene.

KREFTSYK: Det er tunge dager for Brynjulf Wang. Kreftlege Jarle Karlsen og sykepleier Sissel Austad er jevnlig innom for å høre om han trenger bedre symptomlindring.
Utforsk andre nettsteder fra Aller Media