Slik skapte Norge en drapsmann: Helse- og sosialpolitikerne på Stortinget er rystet over det offentliges manglende evne til å yte omsorg for Roger. Hvordan den sterkt utviklingshemmede mannen endte opp som drapsmann, blir gransket over 40 sider i juni/juli-nummeret av Magasinet Plot. Foto: Jo Straube
Slik skapte Norge en drapsmann: Helse- og sosialpolitikerne på Stortinget er rystet over det offentliges manglende evne til å yte omsorg for Roger. Hvordan den sterkt utviklingshemmede mannen endte opp som drapsmann, blir gransket over 40 sider i juni/juli-nummeret av Magasinet Plot. Foto: Jo StraubeVis mer

Vil dømme «tikkende bomber» på mistanke

FrP vil dømme utviklingshemmede til omsorg, ved mistanke om at de er farlige. SV foreslår ny ansvars-lov.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

(Dagbladet): -Er det sterke indikasjoner på at en utviklingshemmet utgjør en stor risiko for samfunnet, må vedkommende kunne dømmes til omsorg i en viss periode. Dette kan føre til at noen blir dømt urettmessig. Men det er nesten bedre at tre eller fem mennesker blir dømt til tvungen omsorg, enn at menneskeliv går tapt. Dette er et etisk minefelt, men vi må ta denne debatten, sier Robert Eriksson (FrP), leder av stortingets sosialkomite til Dagbladet.

Svikt i alle ledd Dagbladet fortalte fredag om utviklingshemmede Roger, som i 2004 ble dømt til tvungen omsorg for et meningsløst og svært voldelig drap årt før. Over 40 sider dokumenterer reportasjemagasinet Plot hvordan hjelpeapparatet sviktet Roger fra han var barn til han ble drapsmann.

Årene før drapet var han alkoholisert, suicidal, diagnostisert til å ha store psykiske problemer, var stadig involert i voldsepisoder og en erklært risikoperson. Men fordi han avviste hjelpeapparatet, grep ingen inn før en mann var død - og Roger ble satt i fengsel.

Hjemkommunen Haugesund mener de heller ikke i dag kunne ha brukt tvangsvirkemidler overfor andre i en liknende situasjon (S. 22).

- Mer tvungen omsorg Karin Andersen (SV) er redd for å bidra til et feilaktig inntrykk av at mange utviklingshemmede er «tikkende bomber». Hun mener Rogers historie først og fremst handler om offentlig ansvarsfraskrivelse, helpeapparatets fravær samt mangel på kompetanse og samarbeid på tvers gjennom et helt liv.

-Å dømme folk på mistanke, bryter mot alle rettsprinsipper. Men jeg er villig til å utrede muligheten for å idømme folk i Rogers situasjon behandling. Da tenker jeg på utviklingshemmede som stadig blir tatt for kriminalitet, uten å møte noen reaksjon. Hvis man kan anta at det ender med forferdelse, bør man kunne idømme en tidsbegrenset omsorg, sier Andersen.

Reportasjen om Roger gjør at hun nå relanserer et lovforslag hun mener er overmodent for å bli vedtatt i Stortinget: Forslaget skal avvere at ansvarspulverisering og mangel på samarbeid på tvers av sektorer og etater skal forhindre at skjebner som Roger fra ungdommen av ikke får den omsorgen de trenger.

Lov mot ansvarspulverisering - Jeg foreslår at én etat eller sektor alltid skal ta det overordnede ansvaret for å utløse tiltak og ressurser for personen som trenger hjelp. Den hovedansvarlige skal ha ansvar for å sørge for at personen individuelle plan blir gjennomført og at vedkommende får den bistanden han skal ha, sier Andersen, og understreker at hun med lovforslaget tenker på brukerne som ofte blir glemt, og ikke har noen til å kjempe sin sak - som utviklingshemmede eller barnevernsbarn.

- Så en instans skal bestemme over de andres pengesekk?

- Ja, det er det nye. Det må faktisk til. Hvis ikke, blir dette en papirbestemmelse. Det finnes både individuelle planer og ansvarsgrupper i dag. Problemet er at på grunn av ulike vurderinger, mangel på samarbeid, kunnskap eller økonomiske ressurser, så stopper det likevel opp. Og det får katastrofale følger for unger som Roger, sier Karin —  og referer til at han som ungdom ble karakterisert som svært hjelpetrengende, men likevel ble overlatt til seg selv straks han var myndig.  

- I Rogers sak burde varslebjellene ha ringt lenge før han var myndig. Det gjorde de i grunn og. Men ingen tok det på alvor. Det er her vi har det store generelle samfunnsproblemet:

- Gang på gang skjønner hjelpeapparatet at vedkommende trenger hjelp. Men den hjelpetrengende får ikke hjelp. Mange har ansvar. Men ingen tar det, sier Andersen. 

Offentlig omsorgssvikt: Magasinet Plot (faksimile) har gransket drapsmannen Rogers liv og hjelpeapparatets manglende oppfølging i ni av tolv saker som endte med dom til tvungen omsorg.
Offentlig omsorgssvikt: Magasinet Plot (faksimile) har gransket drapsmannen Rogers liv og hjelpeapparatets manglende oppfølging i ni av tolv saker som endte med dom til tvungen omsorg. Vis mer

Når det først går så galt som i tilfellet Roger, som i voksen alder spaserte rundt i Haugesund gater som som populært karakteriseres som en "tikkende bombe", mener hun Kommune-Norge har gode virkemidler til å ta grep - som å iverksette tvangstiltak. Disse kan skjerme både personen og samfunnet mot vesentlig skade.

Høyre: Tvang er ikke løsningen - Historien handler først og fremst om manglende faglighet og godt tilbud i begynnelsen, ikke om behov for tvang, sier Bent Høie (H), leder av stortingets helse- og omsorgskomite.

- Utviklingshemmede som får et godt og stabilt tilbud, vil stort sett ikke ha behov for tvangsbehandling eller tvungen omsorg. Kommuner må samarbeide mer for å gi denne gruppen et forsvarlig tilbud. Dessuten er det behov for mer stabil bemanning gjennom alternative turnuser på bofellesskapene. Stabilitet og faglighet er det viktigste, selv om det kanskje ikke er like spennende som nye lover, sier Høie.

Han er imidlertid åpen for å vurdere Eriksson og FrPs forslag om økt mulighet til å idømme tvungen omsorg. Han mener dette forslaget må tolkes som en utvidelse av regjeringens forslag om økt mulighet til å kunne idømme psykisk syke tvungent psykisk helsevern.

Høie vil også minne om at Høyre, KrF, og FrP nettopp forsøkte å gjøre noe med  utfordringen med at lovfestede rettigheter ikke blir fulgt opp, og behovet for bedre kontroll av dette.

Vil dømme på mistanke: Robert Eriksson (FrP). Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX
Vil dømme på mistanke: Robert Eriksson (FrP). Foto: Bjørn Sigurdsøn / SCANPIX Vis mer

- Det stemte regjeringspartiene ned, og den nye kommunehelseloven svekker de individuelle rettighetene på bekostning av kommunalt selvstyre, sier Høie.

-Hav av virkemidler -Hjelpeapparatet har et hav av virkemidler overfor folk i Rogers situasjon, sier Jens Petter Gitlesen, leder av Norsk forbund for utviklingshemmede. Han mener utgiftsskrekk og kompetansemangel i Kommune-Norge gjør at mange utviklingshemmede som er psykisk syke, utagerende eller voldelige enten ikke blir identifisert av hjelpeapparatet, eller ikke får forsvarlig omsorg.

Han viser til at bare rundt 20 000 av Norges anslagsvis 80 000 mennesker med en utviklingshemming, har fått denne diagnostisert. De med diagnose er identifisert av hjelpeapparatet, de uten er antakelig ikke det. NFUs erfaring er at mange av disse ikke nødvendigvis trenger mye men noe hjelp. Uten denne begrensede hjelpen, står de i fare for å havne i en ond spiral hva angår livskvalitet.   

-De som begår drap og andre alvorlige forbrytelser er de heldige. For de blir fanget opp. De blir dømt til tvungen omsorg, og får en omsorg andre bare kan drømme om. Bak disse få, finner vi tusenvis av ødelagte liv, sier Gitlesen.

«Historien (om Roger) forteller først og fremst om et hjelpeapparat som ikke fungerer og politikere som ikke tar tak i problemet,» skriver Gitlesen i debattinnlegget «Unødvendige tragedier og systemsvikt» på NFUs hjemmeside.

Forslår lov mot ansvarspulverisering: Karin Andersen (SV). Torbjørn Grønning / Dagbladet
Forslår lov mot ansvarspulverisering: Karin Andersen (SV). Torbjørn Grønning / Dagbladet Vis mer

Der redegjør han også for hvorfor han mener Rogers hjemkommune Haugesund «har brutt lovverket temmelig grundig».

- Tvang er ikke løsningen: Bent Høie (H)
Foto: Frank Karlsen / Dagbladet
- Tvang er ikke løsningen: Bent Høie (H) Foto: Frank Karlsen / Dagbladet Vis mer