Vil Eia gjøre blodhevn lovlig?

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

«Vil man ha et paradigmeskifte må man få med seg de søte unge jentene på sosiologi», sa Harald Eia til Dagbladet da han sammen med blant andre Aslak Nore, Ole Martin Ihle og Asle Toje dro i gang debatten de ønsker skal bli «den nye kulturkampen».

Disse søte unge menn har de siste ukene, inspirert av den danske regjeringens kamp mot kultureliten, konsentrert sin kritikk på tre ulike felter: innvandring, skole og biologiske forklaringsmodeller i samfunnsvitenskapen og politikken. De hevder at det er en kulturkamp i emning, en reaksjon på kulturradikalismens påståtte hegemoni i norsk offentlighet.

Å bringe evolusjonspsykologien til Norge er ifølge Nore et hovedanliggende i denne kampen. Harald Eia hevder at ikke bare innen hans eget fag sosiologi, men også i hele samfunnsvitenskapen, er biologiske forklaringsmodeller blitt underkjent. Selvsagt er genenes påvirkning på menneskelig atferd og hormonenes betydning for viljen interessant å forske på. Men dette er ikke nye perspektiver. Som Cathrine Holst har påpekt i Klassekampen, undervurderes da fag som statsvitenskap og økonomi. Holst har selv, som den fremste blant norske, feministiske forskere av sin generasjon, gjort en ypperlig kritikk av deler av kjønnsforskningen i forhold til disse emnene.

Kampen oppstår egentlig når våpendragerne vil bruke biologien politisk. Eia mener at den menneskelige hang til hevn i sterkere grad må vektlegges når vi lager lover og regler, Nore bruker menneskets onde natur som argument mot åpen soning og konfliktråd. Her bærer det galt av sted. For selv om evolusjonspsykologien kan være spennende forskning, har den liten gyldighet i politikken.

Selv om menn er mer voldelige enn kvinner, og dette muligens kan forklares biologisk en gang i framtida, skal ikke samfunnet godta vold fra verken menn eller kvinner. Om så kvinner har et omsorgsgen som en eller annen gang kan påvises, betyr ikke det at alle kvinner interesserer seg for, eller er bedre egnet enn menn, til å vaske hus og passe barn. Så lenge åpen soning og konfliktråd påviselig hjelper noen kriminelle til å tilpasse seg samfunnet, blir det meningsløst å insistere på at mennesker er onde og ikke bør rehabiliteres. Politikken er ikke til for å konservere menneskets iboende tilbøyeligheter. Politikken skal sikre borgernes rettigheter og bidra til å justere menneskelig atferd i forhold til samfunnets normer. Her har de nye kulturkjemperne lite å bidra med. Hvordan skal menneskets hang til hevn tas hensyn til i lovgivningen, slik Eia hevder? Er det blodhevn han vil gjøre lovlig?