Vil endre blodgiver-reglene for homofile

Regjeringen ved helseminister Ingvild Kjerkol gir nå et oppdrag til Helsedirektoratet: Karantenereglene for homofile blodgivere skal gjennomgås.

BLIR LETTERE: Nå skal det bli lettere for homofile menn å gi blod. Foto: Shutterstock/NTB
BLIR LETTERE: Nå skal det bli lettere for homofile menn å gi blod. Foto: Shutterstock/NTB Vis mer
Publisert

I dag tar regjeringen et stort skritt for å endre homofiles mulighet til å gi blod.

- Vi gir Helsedirektoratet et oppdrag om å vurdere endringer i karantenereglene for menn som har sex med menn, sier helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap) til Dagbladet.

Hun tar en pause fra det pågående WHO-møtet i Genève for å dele gladnyheten om at det nå løsnes på karantenereglene for homofile menn som ønsker å gi blod.

Ulike regler

Akkurat hvordan de nye reglene blir, og om det fortsatt skal være strengere for menn som har sex med menn, eller om det skal være helt likt som for heterofile blodgivere, er for tidlig å si.

Fram til nå har det vært tolv måneders sexkarantene for homofile menn skal ønsker å gi blod. Dagens karanteneregler gjelder siden sist de hadde sex med en annen mann, ikke siden siste partnerbytte.

Heterofile blodgivere har på sin side en karantene på seks måneder etter siste partnerbytte. Reglene har tidligere fått kritikk for å være diskriminerende mot homofile menn.

- Det har vært en diskusjon knyttet til det at man har andre regler for menn som har sex med menn som ønsker å gi blod. Det er bakgrunnen for at vi har bedt Helsedirektoratet se på om dette er riktig, sier Kjerkol på telefon.

BER OM ENDRING: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap ) ber Helsedirektoratet se på reglene for homofile blodgivere. Foto: Terje Bendiksby / NTB
BER OM ENDRING: Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol (Ap ) ber Helsedirektoratet se på reglene for homofile blodgivere. Foto: Terje Bendiksby / NTB Vis mer

Flere har endret

Menn som har sex med menn, er definert som en risikogruppe for seksuelt overførbare sykdommer, som hiv.

Seniorrådgiver for Røde Kors' Blodprogram Elizabeth Salas Andreassen forteller til Dagbladet at det er stort behov for blod i landets blodbanker. Blodet som blir avgitt, testes hver gang for hiv og hepatitt B og C.

I fjor sommer endret Storbritannia reglene slik at de ble de samme for homofile som for heterofile. I april i år fjernet kanadiske helsemyndigheter restriksjonene for homofile menn som ønsker å gi blod. Reglene i Canada er nå like for alle, uavhengig av kjønn, legning og seksualatferd.

Det var tidligere i mai at representant Rasmus Hansson (MDG) stilte et skriftlig spørsmål til Stortinget om regjeringen vil «fjerne diskriminerende restriksjoner for homofile som ønsker å donere blod».

Helseminister Kjerkol svarer i dag Stortinget med oppdraget hun gir Helsedirektoratet og FHI om å gå gjennom karantenereglene på nytt.

Rasmus Hansson sier til Dagbladet at han er veldig glad for regjeringens svar:

- Det skulle også bare mangle. Dagens praksis og regler er basert på gammeldagse fordommer mot homofile menn. Norge trenger for det første å behandle homofile med respekt, og for det andre trenger vi mange flere blodgivere, sier han.

Han mener regjeringen må instruere Helsedirektoratet om rask behandling.

- Vi vet hva det faglige rådet er, og denne forskjellsbehandlingen må nå avsluttes raskt, sier Hansson.

Ble framskyndet

Helseministeren sier til Dagbladet at dette er en sak de har jobbet med over tid, men offentliggjøringen av det nye oppdraget ble framskyndet av spørsmålet fra Hansson. Planen var egentlig å offentliggjøre dette under regjeringens markering av Pride, forteller hun.

- Som helseminister er jeg opptatt av at det blodet som finnes i blodbanken skal være helt trygt, og at vi har gode, klare regler for dem som gjør den flotte gjerningen det er å gi blod. Tryggheten ligger i hvilken atferd og hvilke handlinger blodgivere gjør, ikke i deres seksuelle identitet, sier hun.

I oppdraget til Helsedirektoratet, ber regjeringen om at de skal «se hen til endringer i reglene som er gjort i andre land, inkludert Sverige og Danmark».

BLODGIVER: Ifølge australske Røde Kors' blodbank har James Harrison hjulpet til med å redde livene til flere enn 2, 4 millioner australske babyer. Video: CNN Vis mer

Fortsatt strengt

I Danmark er det fire måneders karantene etter siste seksuelle kontakt med en annen mann, mens i Sverige kan menn gi blod etter seks måneder.

For heterofile norske blodgivere er kravet derimot at de ikke skal ha byttet seksualpartner de siste seks månedene.

- Det virker som det fortsatt er tenkt betydelig strengere regler for homofile menn. Hva er bakgrunnen for dette? Regner dere med at selv gifte homofile menn bytter seksualpartner av og til?

- Nei, det er derfor jeg ber Helsedirektoratet gi en god, faglig vurdering av hva som bør være innrammingen i Norge. Kanadiske helsemyndigheter har fjernet alle restriksjoner. Det regelverket vi har, må være tuftet på faglige anbefalinger for å opprettholde tilliten til hele blodgiversystemet, sier Kjerkol, før hun understreker:

- Vi må ha samme tillit til menn som har sex med menn, som vi har til andre.

- Reglene kan altså bli like for menn som har sex med menn, og heterofile?

- Jeg vil ikke forskuttere hva slags anbefalinger jeg får fra Helsedirektoratet, svarer Kjerkol.

Rasmus Hansson er bekymret hvis regjeringen primært henviser Helsedirektoratet til Sveriges og Danmarks praksis.

- Der har de fortsatt ikke likebehandling. MDG vil heller se til Canada og Storbritannia, som behandler folk likt, sier han.

Oppdages med test

I sitt svar understreker Kjerkol at hensynet til den som mottar blod, er viktig å ivareta. «Menn som har sex med menn, er som gruppe mer utsatt for seksuelt overførbare infeksjoner enn heteroseksuelle. Dette gjelder både innenfor og utenfor det faste parforholdet», skriver hun i svaret.

I 2020 ble det meldt om 137 hivsmittede i Norge, ifølge FHI. Året før var tallet 172.

«Menn som har sex med menn, og heteroseksuelle menn på reise i utlandet, særlig i Sørøst-Asia, er fortsatt mest utsatt for hivsmitte», skriver FHI i sin nyeste rapport om seksuelt overførbare infeksjoner.

Medievakten hos FHI skriver i en e-post til Dagbladet at hivtestene som brukes i dag, kan påvise smitte så tidlig som 1-2 uker etter at man har blitt smittet.

Hvis det er gått mer enn seks uker siden man kan ha utsatt seg for smitte, kan man i over 90 prosent av tilfellene stole på et negativt testresultat, altså at man ikke har hiv.

Uansett testes altså avgitt blod til blodbanken for hiv, ifølge Røde Kors.

Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Vil du vite mer om hvordan du kan endre dine innstillinger, gå til personverninnstillinger

Les mer