Vil endre loven etter drapsdom

Advokat Oscar Ihlebæk vil endre loven, etter at en 38-åring mandag ble dømt i Borgarting lagmannsrett til ti års fengsel for drap.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

38-åringen ble dømt til tross for at han ble frifunnet for drapet i den samme domstolen i januar.

-  Etter min mening burde ikke samme domstol ta i denne saken etter frifinnelsen. Av mulige habilitetsgrunner blant lagdommerne må slike saker flyttes til en annen lagmannsrett, sier Ihlebæk.

Bakgrunnen for den aktuelle saken er at klienten først ble frifunnet av juryen i Borgarting lagmannsrett, men juryens kjennelsen ble enstemmig satt til side av de tre juridiske dommerne.

Ifølge loven skal da saken opp igjen for den samme domstolen uten jury. Retten blir satt med tre nye juridiske dommere og fire lekdommere.

Lunsjkamerater

Ihlebæk mener at straffeprosessloven fra 1981 på dette punkt er gått ut på dato, både sett i et nasjonalt og særlig i internasjonalt perspektiv.

-  Du kaller dommerne «lunsjkameratene»?

-  Dommerne i lagmannsrettene er jo nødvendigvis lunsjkamerater, uten at det ligger noe odiøst i det. De spiser selvfølgelig lunsj sammen. Det står i loven at retten bare kan sette en jurykjennelse til side dersom de juridiske dommerne enstemmig finner at tiltalte utvilsomt er skyldig. Dommerne har en yrkesmessig tillit til hverandre. En pensjonert lagdommer, som jeg drøftet dette med for kort tid siden, kommenterte problemstillingen slik:

«Dette har jeg egentlig ikke tenkt på før. Men vi har jo tillit til våre kolleger. Du har utvilsomt et poeng.»

Når den nye gjenopptakelseskommisjonen bestemmer seg for å bringe en sak inn for retten med henblikk på gjenopptakelse, skal saken opp for en annen domstol enn der vedkommende ble dømt. Det er en tidsmessig lov.

Klientene gir opp

-  I løpet av 20 år som advokat har jeg hatt et 20-tall slike saker. Bare en gang har jeg opplevd at en klient er blitt frifunnet i den såkalte returomgangen. Det skjedde i Gulating lagmannsrett i fjor.

Hver gang har jeg fått spørsmålet fra klientene om det i det hele tatt er grunnlag for å møte opp på nytt:

«Vi har vel likevel ingen sjanse», er omkvedet, sier Ihlebæk.

-  Mener du at dommerne er inhabile?

-  De er jo ikke inhabile etter dagens lov. Dette har ikke noe med at jeg ikke har tillit til dommerne i sin alminnelighet, men det stilles stadig strengere krav til habilitet. I hvert fall i dag framstår den aktuelle bestemmelsen fra 1981 som lite gjennomtenkt.

KRITISK: Advokat Oscar Ihlebæk.