MER TREFFSIKKER: Justisminister Per-Willy Amundsen tror mange vil oppfatte dette som en mer treffsikker vurdering av når personer er strafferettslig tilregnelige. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix
MER TREFFSIKKER: Justisminister Per-Willy Amundsen tror mange vil oppfatte dette som en mer treffsikker vurdering av når personer er strafferettslig tilregnelige. Foto: Heiko Junge / NTB ScanpixVis mer

Vil endre straffeloven: - Borgerne må vernes mot farlige utilregnelige

Vil senke terskelen for å kunne bli idømt tvungen psykisk helsevern.

(Dagbladet): Justisminister Per-Willy Amundsen (FrP) ønsker å senke terskelen for å kunne bli idømt tvungent psykisk helsevern for å sikre et tryggere samfunn. Det nye forslaget går i statsråd i dag.

- I dag fins det farlige personer som går fri fordi de ikke er strafferettslig tilregnelige. Disse blir heller ikke fanget opp av helsevesenet. Dette forslaget setter punktum for denne problemstillingen, sier Amundsen.

- At man har en diagnose skal heller ikke automatisk gi fripass til slippe straff, det er urimelig. Uavhengig av diagnose kan man være strafferettslig tilregnelig i gjerningsøyeblikket. Dette forslaget vil føre til at flere må sone i fengsel, sier Amundsen til Dagbladet.

Farlige personer går fri
I dag er Norge et av få land i verden som fortsatt bruker det medisinske prinsippet i vurderingen i domstolen. Folk som gjør kriminelle handlinger med viten og vilje, kan slippe billig unna fordi de har en psykosediagnose.

Under Breiviks første rettssak ble han først vurdert som utilregnelig. Det ble satt nye sakkyndige på saken, og han ble regnet som strafferettslig tilregnelig. Bilde fra ankesaken i januar. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet
Under Breiviks første rettssak ble han først vurdert som utilregnelig. Det ble satt nye sakkyndige på saken, og han ble regnet som strafferettslig tilregnelig. Bilde fra ankesaken i januar. Foto: Bjørn Langsem / Dagbladet Vis mer

Det er skal heller ikke være nok med en vrangforestilling for å blir straffri dersom lovbryteren er i stand til å planlegge og gjennomføre kompliserte lovbrudd. Amundsen trekker frem 22.juli og Anders Behring Breivik som eksempel.

- Breivik var åpenbart i stand til å planlegge sine grusomme handlinger, men ble først vurdert som utilregnelig. Her rydder vi opp i dette, og det er veldig nødvendig.

Retten skal etter forslaget foreta en konkret vurdering av om lovbryteren er utilregnelig på grunn av en alvorlig sinnslidelse. Symptomtyngden på handlingstidspunktet er avgjørende, ikke diagnosen, og det er retten, ikke rettspsykiaterne, som skal avgjøre skyldspørsmålet. Her skal domstolen legge vekt på både personens virkelighetsforståelse og funksjonsevne.

Må vurdere hvor farlig personen er
Justisministeren tror mange vil oppfatte dette som en mer treffsikker vurdering av når personer er strafferettslig tilregnelige. Hvis noen er farlige og ikke strafferettslig tilregnelige, så vil personene kunne bli plassert i tvunget psykisk helsevern.

- Problemet i dag er at om man blir dømt til tvunget psykisk helsevern, så er det basert på konsekvensen av hva du faktisk har gjort, ikke bare hvor farlig du er, sier Amundsen.

Trygghet er også en viktig del av denne problemstillingen.

- De personene som dette gjelder kan oppfattes som særdeles krevende i lokalsamfunnet og skape utrygghet rundt seg. Lokalsamfunn har følt seg nesten maktesløse når slike personer går fri og man ikke er i stand til å håndtere dem, sier Amundsen.

Styrket samfunnsvern
- Hvorfor er dette viktig for deg?

- Det er viktig fordi det styrker samfunnsvernet. Farlige personer skal ikke lenger gå fri og skape utrygghet i lokalsamfunn fordi de ikke kan straffes. Dernest mener jeg det er viktig at vi har et mer treffsikkert skille mellom hvem som er strafferettslig tilregnelig og hvem som ikke er det, sier Amundsen og legger til:

- Vi har gjort et grundig arbeid for å finne den riktige balansen.

Amundsen håper på god mottagelse av forslaget.

- Jeg håper det blir vedtatt i Stortinget. Erfaringene fra rettsaken etter 22.juli viste at dagens system ikke var godt nok.

Ikke en eksakt vitenskap
Stortingsrepresentant Hårek Elvenes (H) mener også at dette er en forbedring av dagens system.

- Det grunnleggende spørsmålet er om den tiltalte har skyldevne. Prinsippet om at en psykotisk diagnose automatisk gjør noen strafferettslig utilregnelig erstattes nå med et krav om at det skal være en alvorlig sinnslidelse. Dette vil gjøre det mer treffsikkert at de som ikke skal straffeforfølges faktisk ikke blir straffeforfulgt, sier Elvenes.

Oslo, 20161117. Hårek Elvenes (H).
Foto: Nina Hansen / Dagbladet
Oslo, 20161117. Hårek Elvenes (H). Foto: Nina Hansen / Dagbladet Vis mer

Elvenes bruker også Brevik-saken som eksempel:

- Vi så i Breivik-saken at de sakkyndige kom fram til to forskjellige konklusjoner. Det viser at dette ikke er en eksakt vitenskap og det er viktig at retten får ta stilling til tilregnelighetsspørsmålet, sier han til Dagbladet.

Det vil være en sikkerhetsventil at det er retten som tar stilling til dette, at det ikke bare er den medisinske diagnosen som avgjør.

- At retten nå skal ta stilling gjør at man får samkjørt den medisinske vurderingen med de juridiske hensynene på en bedre måte. De skal balanseres mot hverandre i stedet for en medisinsk diagnose om utilregnelighet som retten passivt må forholde seg til, sier Elvenes.

Han regner med det kan bli debatt rundt forslaget.

- Og jeg synes det er bra. Rettspsykiatrien har vært under debatt lenge. Det er ikke en eksakt kunnskap, sier Elvenes.