Vil EU redde eller knekke Hellas?

Alt er klart for et vedtak om en ny hjelpepakke på 130 milliarder euro til Hellas når de 17 finansministrene i euro-området møtes i ettermiddag.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

-Alle elementene er på plass, såvel med bankene, de private långiverne, og de offentlige långiverne, statene og sentralbankene, uttalte den franske finansministeren, François Baroin, i radiokanalen Europe 1 foran dette skjebnemøtet i Brussel i ettermiddag og kveld.

Hellas kan ikke vente lenger, sa Baroin. 20. mars forfaller lån for 14,5 milliarder euro, og uten hjelpepakken fra EU og Pengefondet går Hellas rett i mislighold eller statskonkurs.

Fem års nedgang
Da er spørsmålet: Redder eller knekker EU Hellas med dette? Etter fem år på rad med økonomisk nedgang har EU og Pengefondet pålagt Hellas hardere og hardere økonomiske sparetiltak. Nå skal 150 000 offentlig ansatte sparkes innen 2015. Minstelønna skal ned med 22 prosent til under 600 euro (4800 kroner) i måneden før skatt. Pensjoner på over 1300 euro (10 400 kroner) i måneden skal ned 12 prosent. Dette skjer i et land med 20,9 prosent arbeidsledige allment og 48 prosent ledige blant ungdom.

Finnes det noe land som er tvunget til tilsvarende innsparinger mens økonomien er i vedvarende fall? Antakelig ikke, fordi dette er en følge av fellesvalutaen euro. Som medlem av euro-samarbeidet kan ikke Hellas skrive ned verdien av sin valuta. EU kunne nok la Hellas gå statskonkurs og kaste landet ut av euro-samarbeidet, men det er folkerettslig tvilsomt, fordi EU-traktatene tillater ikke utmelding eller utkasting fra euro-samarbeidet. Og følgene ville uansett være uoverskuelige og trolig enda verre, mener lederne i EU.

Tapt tiår
Den første redningspakken i 2010 på 110 milliarder euro var ikke nok til å stagge den greske krisa. Denne andre redningspakken på 130 milliarder euro i lån fjerner samtidig rundt 100 milliarder i gjeld som Hellas har til private långivere, først og fremst banker, som må godta et tap på rundt 70 prosent av sine lån. Landet har nå ei gjeld på 160 prosent av årlig verdiskaping. EU og Pengefondet har som mål å få ned gjeldsandelen til 120 prosent i 2020. Så, dette tiåret og trolig mer er tapt for grekerne. Men det er ikke sikkert denne redningspakken er nok til å redde landet.

Lørdag reiste den greske statsministeren, Lukas Papademos, til Brussel for å forberede en avtale på møtet i dag. Baroin sier han går inn for å vedta hjelpen i dag, etter flere tidligere utsettelser. Da har han nok da snakket utførlig med den tyske finansministeren på forhånd. Det er særlig Tyskland, Nederland og Finland som tidligere har satt seg imot, fordi de mistenker grekerne for å ikke gjennomføre sine løfter.

Formynderi
Noen av euro-landene har tatt til orde for å sette Hellas under åpent formynderi av EU-kommisjonen, som skulle kunne gripe inn i det greske statsbudsjettet. Men av mange og svært gode grunner er forslaget avvist. De greske lederne sier utvetydig nei. Det ville være en enda større nasjonal ydmykelse. Da ville raseriet i de greske gatene i enda sterkere grad rette seg mot EU. De greske lederne ville slippe ansvaret. Det ville skape en farlig presedens. Og det er ganske sikkert ikke lovlig i helhold til EU-traktatene. For alle praktiske formål er Hellas satt under formynderi allerede. Og det har forlengst alle grekerne oppdaget.

Må få vekst
Først og fremst trenger Hellas økonomisk vekst for å komme ut av krisa. Å sparke offentlig ansatte og å skjære ned lønninger og pensjoner skaper ikke vekst, tvert om. Hvis Hellas omsider greier å få balanse i statsbudsjettet, blir det store spørsmålet hva som er igjen av landets økonomi og hva som må gjøres for å skape sunn vekst.

EU slipper ikke unna et framtidig ansvar for landets skjebne. Etter å ha tvunget grekerne til å spare seg til omfattende armod og nød, kommer EU til å bli nødt til å drive utviklingshjelp for å ikke la Hellas falle helt utenfor. I dette må det ligge hjelp til å bygge opp en faglig dyktig og handlekraftig offentlig administrasjon. Mye av Hellas? elendighet ligger i et korrupt og ineffektivt styringsverk, hvor mange har fått jobb som en vennetjeneste og ikke er i stand til å utføre sine oppgaver.

Men, det er altså i stor grad et dårlig embetsverk som skal gjennomføre de reformene som rammer mange av dem sjøl. Da er det klart at det ikke er lett å rydde opp.