Vil fengsle journalister som omtalte den overgrepsdømte kardinalen

- En farlig vei å gå, sier presseekspert.

OVERGREPSDØMT: Pave Frans' tidligere høyre hånd ble i desember dømt for voldtekt og overgrep mot to unge korgutter i Australia. Foto: NTB Scanpix
OVERGREPSDØMT: Pave Frans' tidligere høyre hånd ble i desember dømt for voldtekt og overgrep mot to unge korgutter i Australia. Foto: NTB ScanpixVis mer

I rettsdokumenter som ble frigitt tirsdag, kommer det fram at den australske påtalemyndigheten vil stille 23 journalister og 13 av landets ledende mediehus for retten for å ha utvist forakt for retten.

Kardinal George Pell ble i desember i fjor kjent skyldig i seksuelle overgrep mot to korgutter på 1990-tallet.

Det ble lagt ned forbud mot å gjengi kjennelsen, fordi aktoratet mente det kunne påvirke juryen i to saker mot mannen som var en av pavens mest betrodde medarbeidere og ledet Vatikanets finansdepartement.

Fikk ikke rapportere

Flere medier utenfor Australia gjenga detaljer fra saken og mente australsk rett ikke hadde myndighet utenfor landets grenser.

Dagbladet var blant mediene som omtalte det da skyldspørsmålet ble kjent i slutten av februar, og da kardinalen ble dømt til seks års fengsel i slutten av mars.

- Du nøt respekt og autoritet i din høytstående posisjon i hierarkiet i kirken. Ofrene dine hadde tillit til deg. Dette skapte et ekstremt ujevnt maktforhold som du utnyttet på det groveste, sa dommer Peter Kidd under straffeutmålingen.

TILSKUERE: Offere for overgrep i kirken holdt opp plakater utenfor retten før straffeutmålingen i saken mot George Pell. Foto: AFP / NTB Scanpix
TILSKUERE: Offere for overgrep i kirken holdt opp plakater utenfor retten før straffeutmålingen i saken mot George Pell. Foto: AFP / NTB Scanpix Vis mer

- Du utviste likegyldighet til ofrenes lidelser. Ved et tilfelle ba du offeret slutte å gråte. Det du gjorde var så motbydelig, at det er vanskelig å forestille seg at du kan ha dratt nytelse av det.

Bare ett av ofrene lever i dag; den andre døde i 2014 av en overdose.

Risikerer fem års fengsel

Flere australske medier publiserte også overskrifter der de sa at de ble sensurert. De ønsket å gjøre australske lesere og seere oppmerksomme på at mediene ikke fikk lov til å rapportere om en sak de mente hadde offentlig interesse.

En rekke rettsordre hadde hindret rapportering om detaljene i saken siden mai 2018. Publiseringsforbudet ble opphevet da den andre saken mot Pell ble trukket.

Blant dem som nå er stevnet og trues med fengsling, er redaktørene i flere av Australias største aviser. I tillegg er landets ledende mediehus stevnet for retten, som etter planen settes 15. april. De risikerer opp til fem års fengsel, personlige bøter på nær 100 000 australske dollar, eller om lag 659 000 kroner.

Mediehusene kan i tillegg bøtelegges opp mot 500 000 australske dollar, som tilsvarer nesten 3,3 millioner kroner, skriver Reuters.

- Vi står ved dekningen og alt vi har gjort i denne saken. Vi bestrider enhver anklage om at vi har gjort noe galt, sier Miranda Ward, talsperson for mediehuset Nine, i en uttalelse.

- En farlig vei å gå

- Jeg mener det er en farlig vei å gå, hvis man skal true med å fengsle journalister for å omtale en kjennelse fra retten. Det er veldig lite betryggende og hører ikke hjemme i et rettssamfunn, sier presseekspert og faglærer i journalistikk ved Norges Kreative Høyskole, Gunnar Bodahl-Johansen.

Han påpeker at det i noen tilfeller vil være rimelig at man nedlegger ulike former for forbud mot å gjengi en sak i prosess, men at han mener dette er noe domstolene bør være svært forsiktige med.

- Det blir en sterk begrensning av medienes ytringsfrihet.

I Norge kan vi se tilfeller der man lukker rettssalen for offentligheten, og at mediene får referatforbud fra det som foregår bak lukkede dører. Dette begrunnes da med hensyn til personvernet til partene i saken, og i mindre grad av hensyn til rettegangen.

I blant annet Storbritannia og Australia har de derimot denne muligheten, gjennom såkalt «contempt of court», som kan forby mediene publisere opplysninger som kan påvirke saken, og straffe dem dersom de nekter å følge forbudene.

En konsekvens av de britiske reglene, er at det nærmest kommer et ras av omtale når retten er satt, forteller Bodahl-Johansen. En annen er at den vanskelige etiske debatten om identifisering i tilknytning til straffesaker, blir redusert til et juridisk spørsmål. Hvis ikke dommeren nedlegger forbud mot identifiseringen, er det heller ingen andre som gjør det. Derfor identifiserer man også personer som vi aldri ville blitt identifisert i Norge.

I USA forsøker man heller å unngå påvirkning utenfra ved å isolere juryen fra omverdenen under sakens gang.

- Skal kunne kontrollere det som foregår

Bodahl-Johansen forteller at det har vært flere saker som aldri har kommet for retten, fordi mediedekningen i forkant hadde en så hard slagside at man så det som usannsynlig at det var mulig å få en rettferdig rettegang.

Det er dette «contempt of court»-ordningen skal hindre. Bodahl-Johansen mener det er betimelige spørsmål, men at det likevel bør være full åpenhet rundt det som foregår i retten, så langt det lar seg gjøre.

- Begge disse «systemene» uforenelige med selve samfunnsutviklingen som har gått mot stadig større åpenhet om alle forhold. Det er nesten ikke mulig i dagens samfunn å isolere mennesker fra ytre påvirkninger. Men heller ikke ut fra presseetiske og personvernmessige vurderinger, kan ikke slike regler være å foretrekke, sier han.

Temaet har riktignok vært oppe til diskusjon flere ganger også her i Norge. I forbindelse med blant annet Baneheia-drapene, Orderud-saken og Bjugn-saken, som vakte stor oppsikt på begynnelsen av 90-tallet, ble det reist spørsmål om hvorvidt mediene gikk for langt i å omtale de tiltalte, og om man burde innført regelverk for å hindre spekulasjoner rundt aktørene og som antydet en stilling til skyldspørsmål.

I Bjugn-saken ble en barnehageansatt sammen med seks andre menn og kvinner siktet for seksuelle overgrep mot 21 barn under 14 år. Det ble reist sterk kritikk mot etterforskningen, sakkyndige og dommeravhørerne. For de seks andre ble saken henlagt samme år, og den barnehageansatte ble frifunnet i lagmannsretten året etter.

Bodahl-Johansen har gått gjennom og vurdert medienes dekning av saken, og konkluderte med at det var viktig for opplysningen om saken at mediene var aktive og pågående.

- Vi hyller jo offentlighetsprinsippet fordi vi mener at det er en kvalitetssikring, og da bør det også være et vesentlig element i rettssalen. Det er den viktigste rettssikkerhetsgarantien i en rettsstat - at mediene og offentligheten skal kunne kontrollere det som foregår i retten, sier han.

- Like lite som rettsstaten kan tåle at en uskyldig blir dømt, kan den tåle at informasjon og debatt om en påstått forbrytelse - stor eller liten - blir undertrykket. Bjugn-saken er eksempel på hvor nødvendig det er at pressen tar sin granskende oppgave alvorlig.