Vil flå de rikeste

- De rikeste i Norge både kan og skal betale mer i skatt, sier Ap's nestleder Jens Stoltenberg. Nå legger han fram en liste over forslag som til sammen vil påføre de mest velstående i landet 3,3 milliarder mer i skattebyrde.

Hei, denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Den merinntekten vil finansminister Gudmund Restad trenge for å finansiere lønnsoppgjøret. Stoltenberg mener det både er rett og rimelig at de rike betaler mer skatt enn i dag. For det første mener han de håver inn urettmessig mye på de gode tidene. For det andre bidrar jappetendensene til at andre gruppers moderasjon torpederes.

- Det går godt i norsk økonomi. Bedriftene tjener penger. De som eier aksjer og andre velstående mennesker tjener mange penger fordi vi i fellesskap - ikke minst arbeidstakerne - gjennom mange år har bidratt til å skape orden i norsk økonomi.
- Denne solidaritetspolitikken kan bare videreføres hvis alle opplever at de får en rimelig del av velstanden. Den undergraves når folk ser at noen får urimelig mye.

- I en markedsøkonomi som den norske er det begrensede muligheter til å regulere lederlønninger og meklerprovisjoner. Men vi kan i hvert fall sørge for at de rikeste betaler skatt! Vi i Ap vil derfor presentere en meny av forskjellige forslag til regjeringen, der mellompartiene kan forsyne seg. Så får de mer rettferdig fordeling og mer i statskassa på samme tid. Stoltenberg mener Restad kan slå til straks.
- Forslagene trenger ingen nærmere utredning, men kan vedtas i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett som legges fram om tre uker.
Fordelen er at det vil stramme inn kjøpekraften, ta fra de rikeste og kjøle ned norsk økonomi.

Slik skal staten tjene 3,3 milliarder:

  • Fjern aksjerabatten - 1,18-1,28 milliarder kroner.
  • Opphev AMS-ordningen - 350 millioner kroner.
  • Fjern 80-prosentsregelen - 90 millioner kroner.
  • Fjern taket i delingsmodellen og endre reglene - 750 millioner kroner.
  • Øk rederibeskatningen - 1000 millioner kroner.

I dag får aksjeeiere en «rabatt» i verdifastsettelsen og dermed i formuesskatten på verdien av ikke børsnoterte aksjer. Formuesverdien av slike aksjer er i dag 65 prosent av markedsverdien. En verdifastsettelse til 100 prosent vil gi staten mellom 1180 til 1280 millioner kroner i merinntekter. De som eier mange børsnoterte aksjer, og dermed ikke nyter godt av noen aksjerabatt, omgår dette ved å plassere de børsnoterte verdiene i egne aksjeselskaper som har slik rabatt.

Jagland-regjeringen foreslo allerede i fjor å avvikle ordningen med aksjesparing med skattefradrag, men fikk ikke flertall for det i Stortinget.

Denne regelen er ment å hindre urimelig skatteflåing, men blir særlig benyttet av folk med yacht, hytte på Hafjell og dyre firehjulstrekkere. Regelen går ut på at ingen skal betale mer i samlet inntekts- og formuesskatt enn 80 prosent av inntekten.

I dag gjelder regler som sikrer at ingen vanlige næringsdrivende som får beregnet sin personlig inntekt etter delingsmodellen må betale inntektsskatt (50 prosent) på beregnet lønn over cirka 660 000 kroner.

Forslagene vil ifølge Statistisk sentralbyrå gi staten samlede merinntekter på 3,3 milliarder kroner.