Vi bryr oss om ditt personvern

Dagbladet er en del av Aller Media, som er ansvarlig for dine data. Vi bruker dataene til å forbedre og tilpasse tjenestene, tilbudene og annonsene våre.

Les mer

Nyheter

Mer
Min side Logg ut

Statsbudsjettet 2020

Vil forbedre værmeldingene:
- Blir litt småtteri

Regjeringen vil bruke sju milliarder kroner på klimatiltak i statsbudsjettet, og øker støtten til Meteorologisk institutt med tolv millioner. - Fortsatt fryktelig langt igjen, sier klimaekspert.

ØKT STØTTE: Regjeringen lover bedre værmeldinger framover ved å øke støtten til Meteorologisk institutt. Her er Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo avbildet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix
ØKT STØTTE: Regjeringen lover bedre værmeldinger framover ved å øke støtten til Meteorologisk institutt. Her er Meteorologisk institutt på Blindern i Oslo avbildet. Foto: Tor Erik Schrøder / NTB Scanpix Vis mer

Regjeringen foreslår å øke støtten til Meteorologisk institutt med tolv millioner kroner. Pengene skal blant annet brukes til å fornye værradarer og -stasjoner.

- Klimaendringene gir økt forekomst av ekstremvær som storm og kraftig nedbør. Stabil og sikker tilgang på værobservasjoner er nødvendig for at meteorologene kan utarbeide værvarsel og farevarsel.

Derfor vil vi bruke tolv millioner kroner til å forbedre observasjonsutstyret på Meteorologisk institutt, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

I FNs klimarapport som kom ut i september framgår det at mange av verdens største kystbyer og små øystater vil i 2050 oppleve ekstremvær hvert eneste år.

NY RAPPORT: En ny IPCC-rapport varsler hyppigere ekstremvær, at havet kommer til å stige mer enn tidligere og at økosystemet i havet blir forstyrret. Bilder: NTB Scanpix Vis mer

- Blir litt småtteri

Tore Furevik, direktør ved Bjerknessenteret for klimaforskning, understreker overfor Dagbladet at til tross for at det er et budsjett som er relativt bra på klima og miljø, er det fremdeles fryktelig langt igjen til de målene som er nedfelt i Parisavtalen.

- Det er nok det mest ambisiøse klimabudsjettet vi har sett så langt, men det krever så mye mer tiltak enn det. Den omstillingen som landet står overfor er så stor at det blir litt småtteri i forhold til det som må til, forklarer han.

Parisavtalen ble vedtatt i 2015. Den har som formål å holde den globale oppvarmingen under 2 grader og prøve å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

Men beregninger viser at 1,5-graders «karbonbudsjettet» kan være oppbrukt allerede om ni år.

- Gode tiltak

Meteorologisk institutt eier og driver manuelle og automatiske værstasjoner og radiosondestasjoner, værradarer, nettverk av lynsensorer, havstrømsradarer, bøyer og sensorer på skip.

Tilgang på værobservasjoner er nødvendig for at meteorologene kan lage værvarsel og farevarsel - men for å få til det, trengs det mer penger til drift, vedlikehold og fornying av værstasjonene

ADVARSEL BLE REALITET: Denne «værmeldingen» fra 2014 skulle vise hvor glohett været kan bli i 2050 på grunn av den globale oppvarmingen. FN-organisasjonen som sto bak kampanjen hadde kanskje ikke forutsett at temperaturene allerede fire år senere skulle nå de samme nivåene. Vis mer

Furevik framhever at både satsingen på klimaforskningen i nord og forbedringen av værvarslere er gode tiltak når man står overfor utfordringene med ekstremvær.

- Det er en veldig viktig sak for å kunne forbedre værvarslere, og det er klart at det er behov for utstyr og infrastruktur i forbindelse med værvarsling, sier han og legger til at dette også vil kunne forbedre observasjonsgrunnlaget for å kunne varsle skikkelig.

Rapporten fra FNs klimapanel kommer med klare advarsler om at enhver grad av ytterligere oppvarming kan føre til at ekstremvær som vi tidligere bare opplevde en gang hvert hundrede år nå kan skje hvert år fra 2050.

Regjeringen vil også satse på klimaforskning, og styrke Norsk Polarinstitutt sitt arbeid med forsking, overvåking og kartlegging i Antarktis med fem millioner kroner.

Dette innebærer å styrke driften av forskingsstasjonen Troll med 4,3 millioner i 2020.

STORMFLO: Vær som dette oppstår i Norge med jevne mellomrom, men det er likevel usannsynlig at det vil få samme konsekvenser som i USA. Video: The Weather Channel Vis mer

Sju milliarder i klimatiltak

I budsjettforslaget som ble lagt fram på mandag kommer det fram at regjeringen vil bruke totalt sju milliarder kroner på klimatiltak.

Av dette skal 1,8 milliarder brukes på fornybarsatsing, 1,4 på miljø og klima, 3,3 på klima og skog og 520 millioner kroner på bærekraftig hav. Dette inkluderer 500 millioner til klimatilpasningstiltak i utviklingsland.

- Statsbudsjettet for 2020 skal bidra til et grønnere, mer moderne og tryggere Norge, står det i statsbudsjettet.

Det er også behov for mer forskning for å tilpasse matproduksjonen til klimaendringene, mener regjeringen, som foreslår å øke posten med 15 millioner kroner.

I tillegg foreslås bevilgningen til forskning under jordbruksavtalen økt med 17 millioner kroner.

I alt foreslår regjeringen å bruke drøyt 837 millioner til forskning, innovasjon og kunnskapsutvikling innen landbruket.

- Umusikalsk

Selv om regjeringens satsing på klima, miljø og hav øker med rundt ti prosent, til 5,2 milliarder kroner, fastholder kritikere at det likevel ikke er nok:

I regjeringens budsjettforslag holdes regnskogsatsingen på 3,2 milliarder, som i fjor, men øremerker 100 millioner kroner av disse til en økning av Det Grønne Klimafondet.

Dette betyr altså at 100 millioner kuttes fra regnskogsatsingen neste år.

- Dette er umusikalsk. Regjeringen kutter penger til regnskog i ei tid da det fortsatt brenner i regnskoger over hele verden, og i ei tid da avskogingen øker i Brasil og behovet for regnskogsatsing er større enn på lenge, sier generalsekretær i Regnskogfondet Øyvind Eggen til Dagbladet.

Så langt i år har det vært flere enn 72 000 skogbranner i Brasil. Flere enn halvparten av dem har skjedd i Amazonas.

Brannene i regnskogene og tilbakeslaget i internasjonal regnskogbevaring var en av hovedsakene på FNs klimatoppmøte forrige uke og flere statsledere lovet økt støtte til bevaring av regnskog.

- Mens land som Storbritannia og Frankrike lover større bidrag er det påfallende at Erna går motsatt retning og kutter i regnskogsatsingen, understreker Eggen.

- Puslete bevilgninger

I budsjettforslaget fra regjeringen skal det også innvilges 19 millioner til naturtiltak for å ta vare på den naturen som er mest trua.

- Dette er et budsjett som styrker naturmangfoldet. Mange truede arter og naturtyper i Norge trenger tiltak for at de ikke skal bli utryddet, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

En rapport utført av WWFs viser at verden har mistet over halvparten av dyrelivet på under 40 år.

Bård Vegar Solhjell, generalsekretær i WWF, framhever at 2020 er året hvor verden skal møtes i Kunming, Kina, for å vedta en ny naturavtale, på samme måte som vi har en Parisavtale for klima.

- Dette er derfor året hvor natur virkelig burde stå øverst på prioriteringslista. Da blir det for puslete med nye bevilgninger på 19 millioner til naturtiltak i budsjettet, slår han fast.

I en studie fra august kommer det fram at verdens dyrearter ikke klarer å tilpasse seg klimaendringene. Ifølge rapporten risikerer vi at vanlige fuglearter som kjøttmeis, blåmeis og sjøfuglen lomvi blir utryddet.

- Kommer litt videre

I et forsøk på å kutte klimautslipp og bane vei for næringsutvikling i den maritime industrien, foreslår også regjeringen i det nye budsjettforslaget å øke satsinga på grønn skipsfart med 100 millioner kroner.

- Satsinga på grønn skipsfart bidrar til at vi kan nå målet om å halvere klimautslippa fra innenriks skipsfart og fiske innen 2030, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V).

Fagsjef i Bellona, Christian Eriksen, understreker overfor Dagbladet at det mest oppløftende ved det nye statsbudsjettet er at regjeringen tar grep for å kutte utslipp i nærskipsfarten.

- Nå kommer vi iallfall litt videre med nullutslippsløsninger for hurtigbåter, sier Eriksen.

I juni kom det fram at norske klimagassutslipp økte med 0,4 prosent i 2018, sammenliknet med året før. Årsaken er blant annet at forbruket av fossilt drivstoff økte i noen former for transport som blant annet sjøfart.

- Politisk ansvar

At miljø- og klimasaker burde dominere budsjettet enda tydeligere enn før har det vært klare forventninger til i forkant av offentliggjøringen av statsbudsjettet:

- Det har vært et år hvor klima har dominert i verden. Store, nye FN-rapporter, Greta Thunberg og store demonstrasjoner, og FN-toppmøtet nylig hvor vår statsminister sa at vi må «scale up», sier Bård Vegar Solhjell, leder for Verdens naturfond (WWF) til Dagbladet.

Også Camilla Ryste fra Norges Automobil-Forbund (NAF) har understreket at de som bruker bil også må være med på å ta ansvar for å få ned klimagassutslippene:

- Vi mener også at det er et politisk ansvar å legge til rette for at det skal skje, sier Ryste og framhever at Norge både har erfaring og suksess med dette i satsingen på elbil.

Utforsk andre nettsteder fra Aller Media